Store norske leksikon

dødsårsaker

Dødsårsaker, sykdommer eller skader som enten direkte eller indirekte er årsak til dødsfallene i en befolkning. God registrering av dødsfall og dødsårsaker er en forutsetning for planlegging, politikk og tiltak for bedre helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) har publisert en global oversikt over dødsårsaksstatistikken som viser at i 2003 hadde 115 land systematisk registrering av dødsfall, men bare 64 av disse hadde en fullstendig statistikk. Dekningen varierer fra nær 100 % av dødsfallene i WHOs europaregion, til mindre enn 10 % i den afrikanske regionen. Omkring 18,6 millioner dødsfall rapporteres til WHO årlig. Dette representerer 1/3 av alle beregnede dødsfall i verden. Folkerike land som India og Kina har dødsårsaksstatistikk basert på utvalg av befolkningen, men denne antas likevel å være relativt god. WHO mener derfor å ha oversikt over ca. 72 % av alle dødsfall.

Statistikk over dødsfall etter årsak har vært utarbeidet i Norge siden 1853, og fra 1928 er dødsårsaksstatistikken utarbeidet på grunnlag av individuelle dødsmeldinger. I 1939 ble det tatt i bruk en standardisert dødsmeldingsblankett med utførlige opplysninger om dødsårsaken.

Barnedødelighet

I 2002 døde omkring 10,5 millioner barn under 5 år. I 1970 døde mer enn 17 millioner barn. I 2000–2003 var det seks dødsårsaker som sto for 73 % av dødsfallene blant barn under fem år: lungebetennelse (19 %), diaré (18 %), malaria (8 %), lungebetennelse/blodforgiftning hos nyfødte (10 %), for tidlig fødsel (10 %) og oksygenmangel ved fødselen (8 %). Underernæring var en underliggende årsak ved 53 % av alle dødsfall hos barn under 5 år.

Dødsårsaker hos voksne

Hos voksne er ikke-smittsomme sykdommer årsak til omtrent 3/4 av alle dødsfall på verdensbasis. HIV/AIDS er den klart hyppigste dødsårsak hos voksne mellom 15 og 59 år, og mer enn 2,2 millioner i denne aldersgruppen døde av AIDS i 2002. HIV/AIDS-epidemien har medført en klar reduksjon i forventet levealder i Afrika sør for Sahara. Hjerte- og karsykdom er de dominerende dødsårsakene blant dem som er 60 år eller eldre. I denne aldersgruppen døde 5,8 millioner av iskemisk hjertesykdom og nesten 4,7 millioner av hjerneslag i 2002.

WHO har beregnet at tobakksrelaterte sykdommer er verdens hyppigste forebyggbare lidelse, og er ansvarlig for omkring 5 millioner dødsfall årlig. I alle WHO-regioner, bortsett fra Afrika, er nå dødsfall på grunn av ikke-smittsomme sykdommer hyppigst. Man snakker derfor om en dobbel sykdomsbyrde i land som for eksempel Sør-Afrika, der både infeksjonssykdommer og ikke-smittsomme sykdommer er hyppige.

Dødelighet i Norge

Omkring 95 % av alle dødsfall i Norge skyldes sykdom, mens ca 5 % skyldes skader og andre ytre årsaker.

Infeksjoner og hjerte-/karsykdom

På 1800-tallet var infeksjonssykdommer den viktigste dødsårsak i Norge. Difteri, skarlagensfeber, kikhoste og meslinger forårsaket flest dødsfall blant små barn. Da dødeligheten av disse sykdommene avtok mot slutten av 1800-tallet, fikk tuberkulose økt betydning som dødsårsak både blant yngre og eldre barn. Bedre levekår og hygieniske forhold, samt utviklingen av vaksiner og antibiotika førte til at forekomsten og dødeligheten av infeksjonssykdommer ble redusert. Utover på 1900-tallet ble hjerte- og karsykdommer og kreft gradvis de dominerende dødsårsaker. Hjerte- og karsykdommer var i mellomkrigstiden årsak til under 1/5 av alle dødsfall, mens omtrent halvparten av alle dødsfall i etterkrigstiden var forårsaket av hjerte- og karsykdommer. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer blant menn over 40 år økte frem til begynnelsen av 1970-tallet. Senere har det vært en klar nedgang, og kjønnsforskjellene i hjerte- og kardødelighet er langt mindre enn tidligere.

Kreftdødelighet

Det er en svak nedgang i kreftdødsfall de siste 25 årene, trass i at forekomsten av kreft øker. De hyppigste kreftdødsårsakene blant menn er lunge-, prostata- og tykktarms-/endetarmskreft. For kvinner er tykktarms-/endetarmskreft, lungekreft og brystkreft hyppigst. Hos kvinner har lungekreft nylig passert brystkreft som dødsårsak.

Ulykker

Blant ulykkesdødsfallene, som utgjør knapt 4 % av alle dødsfall, er fall viktigste ulykkesårsak etterfulgt av trafikkulykker og drukning. Det er hovedsaklig personer over 70 år som dør av fallulykker. Selvmordshyppigheten i Norge ble fordoblet fra slutten av 1960-tallet til slutten av 1980-tallet. Senere har det vært en viss reduksjon, og siden 1996 har tallet ligget mellom 500 og 600 i året. I 2004 ble det registrert 170 selvmord blant kvinner og 359 selvmord blant menn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Epidemiologi og folkehelse

Pål Surén
Lege, PhD, Folkehelseinstituttet