lentigo maligna

I den hvite befolkningen i USA er forekomsten av lentigo maligna ca. 1 per 100 personer i aldersgruppen 65–74 år, med betydelig lavere forekomst i yngre aldersgrupper. Lentigo maligna sees helt ned i tidlig 40-årsalder hos personer som soler seg mye. Hyppigheten i Norge er ukjent. Tilstanden forblir trolig udiagnostisert hos mange eldre.

Årsaken er ultrafiolett lys. Forekomsten av lentigo maligna øker med alderen og med graden av solbestråling. Summen av solbestråling gjennom livet synes å ha størst betydning. Personer som har lys hud er mer utsatt for å få lentigo maligna enn personer med mørk hud.

Lentigo maligna vises som en mørk flekk, som regel over én centimeter i diameter, i noen tilfeller større. Flekken er uregelmessig i fargen, ofte med veksling fra mørk brun og svart til helt lys eller hvit. Den har uregelmessig kant, er flat og hever seg ikke over huden. Omkringliggende hud viser også tegn til solskade med ujevn pigmentering, synlige blodårer og rynker. Over tid øker flekken langsomt i størrelse. Hvis det oppstår knuter eller fortykkede områder, kan det være tegn på at det er skjedd kreftutvikling i flekken.

Diagnosen bygger på klinisk vurdering av pigmentflekken, eventuelt ved hjelp av et dermatoskop, en lupe som plasseres direkte på huden, og bekreftes med hudbiopsi.

Flekken bør fjernes, helst kirurgisk, da den kan utvikle seg til lentigo maligna melanom. Frysebehandling, strålebehandling eller laserbehandling kan være aktuelle alternativer der kirurgi er vanskelig.

Det foreligger ikke sikre tall for risikoen for at lentigo maligna skal utvikle seg til malignt melanom. Anslagene for risikoen for kreftutvikling varierer fra 5 til 30 prosent. I de fleste tilfellene går det lang tid før eventuell kreftutvikling skjer, gjerne 10–15 år.

• føflekkreft
• lentigo maligna melanom
• hudkreft