Laserbehandling, behandling av hudforandringer med laser. Lasere kan karakteriseres ut fra lysets bølgelengde og pulskvalitet. Det er etter hvert utviklet svært mange ulike typer lasere, som brukes på forskjellige hudforandringer. Det optimale er at energien rettes spesifikt mot den struktur som ønskes fjernet.

Karstrukturer i huden, særlig medfødte røde fødselsmerker, naevus flammeus (se føflekk), men også kavernøse hemangiomer i tidlig fase og synlige, tynne blodårer i ansiktet, vanligvis i kinnene (cuprose). Mest egnet er en såkalt pulset fargelaser som avgir lys med bølgelengde 585 nm. Lyset går nesten uhindret gjennom huden til det treffer blodkarene hvor det blir absorbert av hemoglobinet i de røde blodcellene, og det skjer en intens varmeutvikling. Varigheten av lyspulsen er imidlertid svært kort (360 mikrosekunder), noe som gjør at varmeutviklingen i liten grad sprer seg lenger enn til veggen i blodårene. På denne måten oppstår en selektiv skade av blodårene, uten at vevet rundt blir vesentlig skadet. Resultatet er at karene fjernes uten at det blir arr. Behandlingen må ofte gjentas flere ganger før resultatet er tilfredsstillende. I de fleste tilfellene oppnås betydelig avbleking av flekkene. Større kar, f.eks. de vanlig forekommende, blå-røde kartegninger på lår og legger hos kvinner, lar seg ikke fjerne med denne type lasere.

Laserbehandling av denne type forandringer er basert på at øvre del av lærhuden påføres en kortvarig, termisk skade, som får huden til å trekkes seg litt sammen. Det er viktig at energien som overføres til huden, er intermitterende og av svært kort varighet; noe som oppnås ved bruk av såkalt ultrapulset CO2-laser. Dette er avgjørende for at varmen ikke skal spre seg til dypere lag av lærhuden fordi det medfører fare for arrdannelse. Overfladisk arrdannelse er ikke uvanlig. Spesielt kan pigmenteringen bli ujevn etter slik behandling. Mest brukt er CO2-lasere, som avgir lys med bølgelengde 10,6 μm i den infrarøde delen av spekteret. Lys med denne bølgelengden absorberes av vann.

Vorter, svulster og andre utvekster kan fjernes med laser. Da brukes CO2-lasere som, avhengig av pulskvalitet og effekt, kan brukes til å skjære i vev og til å fordampe vev. Effekten er en uspesifikk destruksjon av vevet. Fordelen er at destruksjonen kan være meget presis, slik at omkringliggende vev i liten grad skades. Pigmentføflekker skal ikke fjernes med lasere.

Pigmentforandringer, for eksempel solinduserte pigmentflekker i huden, spesielt lentigenes (se lentigo) og tatoveringer. Prinsippet er at det brukes en type laser som avgir et lys som absorberes av den fargen som skal fjernes. Forskjellige farger i tatoveringen krever lys av forskjellig bølgelengde, og det må derfor ofte brukes flere forskjellige lasere for å fjerne en tatovering. Tatoveringsfargestoffet i huden ligger inne i makrofager, som er celler som fanger opp fremmede stoffer i vevet. Laserlyset absorberes av fargestoffet, og makrofagene ødelegges av varmeutviklingen. Fargestoffet fraktes deretter bort med lymfen.

Det brukes lasere som avgir lys som absorberes av mørkt pigment i hårene. Energien fører til varmeutvikling i hårsekken, slik at den skades. Aktuelle lasere er diodelaser og alexandrittlaser, som har best dokumentert effekt, men behandlingen gjøres også med høyintensiv pulset lyskilde, som ikke er en egentlig laserbehandling. Behandlingen egner seg bare på mørke hår på lys hud. For varig effekt må behandlingen gjentas flere ganger. Dette skyldes blant annet at hårsekker som er i hvilefasen, ikke vil påvirkes av behandlingen. Etter flere behandlinger kan mørke hår bli erstattet av lysere og tynnere hår, men fullstendig fjerning av hårveksten vil ikke oppnåes. «Hårreduksjon» er derfor en bedre betegnelse på behandlingen enn hårfjerning.

Lavenergilaser (softlaser) brukes av kosmetologer, hudterapeuter m.fl. for å stimulere hårveksten og mot blant annet akne og arr. Det er ikke dokumentert at denne behandlingen har effekt.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.