Masseundersøkelser, medisinske undersøkelser av større grupper mennesker for å avdekke tidlige tegn på sykdom eller risiko for senere utvikling av sykdom.

Viktige eksempler fra vår tid er systematiske undersøkelser av kvinner for å påvise begynnende utvikling av brystkreft (med mammografi) og kreft i livmorhalsen (med celleprøve). Disse masseundersøkelsene har som mål å avdekke sykdom i et tidlig stadium for derved å bedre behandlingsresultatet. Dette kalles sekundærforebygging, det vil si at man forsøker å oppdage en sykdom før den gir symptomer.

Masseundersøkelser kan også ha et primærforebyggende siktemål. Målet er da å kartlegge risiko for fremtidig sykdom slik at man kan tilby målrettede tiltak overfor de undersøkte, enten de har høy eller lav risiko for utvikling av de aktuelle sykdommene. Et eksempel er hjerte-kar-undersøkelsene (40-åringsundersøkelsene) som tidligere ble gjennomført av Statens helseundersøkelser i samarbeid med kommunene og fylkeslegene for å gi et grunnlag for forebygging av hjerte-karsykdommer.

Det blir ofte stilt spørsmål ved den egentlige medisinske nytten av masseundersøkelser. Helsemyndighetene er derfor varsomme med å tilrå igangsetting av slike uten at det foreligger god dokumentasjon på effekten. Masseundersøkelser kan ha betenkelige etiske bivirkninger ved at de kan avdekke risiko hos friske personer som kanskje heller ikke noen gang vil bli syke. På grunn av slike innvendinger har Verdens helseorganisasjon utarbeidet et sett retningslinjer ved vurderingen av grunnlaget for iverksetting av masseundersøkelser. 

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.