mastoideus

Mastoideus er en benknute bak øret. Den er en del av tinningbenet (os temporale) og danner et solid feste for flere muskler (musculus sternocleidomastoideus, musculus longissimus, musculus digastricus).

Faktaboks

Uttale
mastoidˈeus
Etymologi

Av gresk: mastos, 'bryst(vorte)'

Også kjent som

processus mastoideus

Mastoideus hører til de såkalte pneumatiske knoklene i hodeskallen, ettersom den inneholder flere større og mindre hulrom som er fylt med luft og er kledd med slimhinne.

Denne indre delen av benknuten er adskilt fra mellomøret ved en relativt tynn benplate, og før behandling med antibiotika ble mulig var risikoen for gjennombrudd ved purulent otitt stor, med mulig hjernehinnebetennelse som en følge av dette.

Mastoideus mangler hos nyfødte. Uviklingen av denne benknuten begynner først når den skrå halsmuskelen (musculus sternocleidomastoideus) aktiviseres, altså når barnet kan løfte hodet selv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg