Medikamentavhengighet, foreligger når en person viser karakteristiske atferdsmessige, tankemessige (kognitive) og fysiologiske fenomener etter gjentatt medikamentbruk. Opiater (smertestillende medikamenter) og sedativa-hypnotika (beroligende medisiner og sovemedisiner) er de legemidler som hyppigst er forbundet med avhengighet.

Den eksakte hyppigheten av medikamentavhengighet er usikker. Ca. 6 % av dem som legges inn i psykiatriske institusjoner, har et medikament-tilvenningsproblem i tillegg til sin psykiske lidelse. Benzodiazepiner er den type legemidler som rekrutterer de fleste misbrukere i dag.

Brukeren har et sterkt ønske om å skaffe seg medikamentet, har vanskeligheter med å kontrollere bruken av det og fortsetter bruk til tross for skadelige konsekvenser. Bruken av medikamentet får ofte høyere prioritet enn andre aktiviteter og forpliktelser, det er som regel økt toleranse for medikamentet (doseøkning), og det kan oppstå abstinens når medikamentet ikke inntas.

Medikamentavhengighet skilles fra skadelig bruk (se misbruk). Ved skadelig bruk er det et bruksmønster som fører til legemlig eller psykisk helseskade uten at det foreligger de typiske forandringer i medikamentatferd, tankegang og fysiologi som man ser ved avhengighetssyndromer.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.