menisk

Menisk. Kneet dannes av leddforbindelsen mellom lårbenet og skinnebenet. De to leddflatene er ikke helt kongruente, slik at lårbenkondylene er mer runde og skinnebenkondylene er mer flate. For å bedre kongruensen mellom de to leddhodene, er det to menisker av fiberbrusk mellom dem, med en brusket indre del og en ytre fibrøs del. Den indre eller mediale menisken er formet som en C, mens den ytre eller laterale menisken mer ligner en O. Til venstre: venstre kneledd sett forfra; til høyre: venstre kneledds distale flate sett ovenfra.

Av /KF-arkiv ※.

Menisk. Skjematisk illustrasjon av forskjellige former for meniskskade.

Av /KF-arkiv ※.

Menisk er en halvmåneformet skive av fiberbrusk som kan ha til oppgave å fordele trykket mellom to leddflater bedre. Betegnelsen brukes vanligvis om kneleddets menisker.

Faktaboks

uttale:
menˈisk
etymologi:
av latin meniscus, ‘liten måne, det vil si ‘halvmåne’

I hvert kneledd (se kneet og ledd) er det to menisker i leddspalten mellom lårbenet og skinnebenet, én på lateral- eller utsiden og én på medial- eller innsiden. De fungerer her som «pakninger» som utfyller inkongruensen mellom leddflatene. Langs utsiden er de halvcentimetertykke, men blir tynne og knivskarpe inn mot leddhulen, og får dermed et trekantet tverrsnitt. På den måten blir leddkontakten og stabiliteten bedre, og slitasjen på leddbrusken mindre.

Den laterale menisken (meniscus lateralis) er nesten ringformet, mens den tynnere mediale (meniscus medialis) er mer halvmåneformet. Begge er festet til den midtre, oppstikkende delen av skinnebenet (eminentia intercondylaris), og er dessuten forbundet fortil i kneleddet med et bindevevsbånd. Langs ytterkantene er meniskene forbundet med leddkapselens synovialhinne, slik at bare bæreflatene (over- og undersiden) blir fuktet og ernært av synovialvæsken. Bare ytterkanten får blodtilførsel (vaskulariseres) via små blodkar fra leddkapselen. Dessuten er den mediale menisken forbundet med sidebåndet eller kollateralligamentet (ligamentum collaterale mediale) i kneleddet, i motsetning til den laterale.

Likevel er meniskene relativt bevegelige, den laterale mest, siden den ikke har feste i sideligamentet som den mediale. Ved bevegelser i kneleddet forandrer meniskene posisjon, siden kondylene i lårbenet har forskjellig krumningsgrad. Ved fleksjon (bøyning) av kneet glir meniskene litt bakover, ved ekstensjon (strekking) glir de fremover, og representerer på den måten bevegelige leddpanner for de to femurkondylene. Ved ekstreme bevegelser av kneleddet, spesielt vridninger av leggen i forhold til låret (som ofte rammer idrettsutøvere, for eksempel fotballspillere), kan meniskene bli utsatt for store påkjenninger og eventuelt revne (meniskruptur). Dette skjer i omtrent 3/4 av tilfellene i den mediale, lite bevegelige menisken. Løsrevne deler av meniskene kan føre til at kneet låser seg og nødvendiggjør operasjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg