genu, den leddete overgangen mellom låret og leggen. Kneet omfatter ikke bare selve kneleddet, men også de tilhørende strukturer: kneskål, kapsel og ligamenter som holder leddflatene sammen. Strengt tatt kan vi også regne med alle nerver og blodkar som passerer eller forsyner kneet, knemuskulaturens sener, bindevev og huden omkring. Betegnelsen kneregion brukes om alt dette, og det skilles mellom den fremre kneregion (regio genu anterior) og den bakre (regio genu posterior).

Kneleddet (articulatio genus) er leddforbindelsen (se ledd) mellom lårbenet og skinnebenet, men ikke med leggbenet, som ikke har noen direkte leddfunksjon i kneet. Leddets øvre del er bygd opp av to valseformede leddflater som kalles kondyler (leddknoker), en ytre (condylus lateralis) og en indre (condylus medialis). Mellom disse er det en dyp grop (fossa intercondylaris). Selv om kneleddet i prinsippet kun tillater strekking og bøying, kan det ikke kalles et hengselledd, da dette betinger én rotasjonsakse og bevegelse kun i ett plan; i stedet kalles det et kondylledd eller spiralledd. Kondylenes leddflater er nemlig ikke helt sirkelrunde, men mer krummet baktil enn fortil, noe som resulterer i at kneleddet har utallige rotasjonsakser, én for hver stilling det står i. Avstanden mellom rotasjonsaksen og leddflaten er minst når kneleddet er bøyd. Da leddflatene holdes på plass av kraftige sidebånd (kollateral-ligamenter), festet på benutspring til hver side av kondylene (epicondylus medialis og epicondylus lateralis), betyr det at båndene er mest stramme når kneet er strukket, og slappest når kneet er bøyd. Dette gir stabilitet når kneet er strukket til nær 180°, noen ganger mer (såkalt sabelkne eller genu recurvatum). Leddet kan bøyes til ca. 45° og dessuten roteres litt i bøyd stilling, dvs. når sideligamentene ikke er stramme. Kneleddets nedre del er dannet av skinnebenets brede kondyler. Disse er formet som to grunne skåler, med et opphøyet, litt uregelmessig parti imellom (eminentia intercondylaris), som tjener til utspring for de to korsbåndene (ligamenta cruciata) som forbinder lårbenet med skinnebenet. Det fremre korsbåndet er festet på innsiden av den ytre lårbenkondylen, mens det bakre er festet på innsiden av den indre lårbenkondylen. Båndene er stramme og sørger for at de to leddflatene ligger tett an mot hverandre i enhver stilling, samtidig som de hindrer at leddflatene glir ukontrollert fremover eller bakover i forhold til hverandre. De tillater likevel en viss grad av utoverrotasjon (ca. 10º ved bøyd kne), i mindre grad innoverrotasjon. Ved mistanke om at et korsbånd er revet over (noe som gir såkalt skuffesymptom) undersøkes spesielt om leddflatene glir i forhold til hverandre (Lachmans test).

Lårbenets runde kondyler passer ikke helt til de flatere skinnebenkondylene. Mellom dem ligger det derfor to skiver av fiberbrusk, de såkalte menisker, som fyller mellomrommet rundt de to leddflatene og virker som en slags støtputer eller pakninger. Den ytre menisken (meniscus lateralis) er kraftig, men bevegelig, og følger kneets bevegelser. Den indre menisken (meniscus medialis) er slankere, er forbundet med det mediale kollateralbåndet og sitter derfor mer fast. Fordi den er såvidt slank og ikke så lett følger lårbenets bevegelser, kan den revne (meniskruptur). Meniskene er festet til den fibrøse leddkapselen, som innvendig er kledd med en glatt synovialhinne som produserer leddvæske (synovialvæske). Synovialhinnen ligger i en fold fremover rundt korsbåndene, slik at disse ikke kommer i kontakt med leddvæsken. Både den fibrøse kapselen og synovialhinnen er svært vide på forsiden, slik at kneet kan bøyes uten at kapselen strammes for mye.

Kneskålen (patella) ligger foran kneleddet, delvis innvevd i den fibrøse kapselen, og festet til senen til lårmuskelen (ligamentum patellae). Den er ingen «ekte» knokkel i skjelettet, men kalles et sesamben. Kneskålens bakside er kledd med hyalin brusk som danner leddflate med forsiden av lårbenet. På undersiden ligger den an mot et kraftig fettpolster (Hoffas pute). Over kneskålen og under lårmuskelsenen (samt flere andre steder) finner vi små slimposer (bursae) som virker som støtputer. Disse kan bli betente og hovne opp ved langvarig trykk, f.eks. hos folk som arbeider mye på kne (flisleggere, snekkere o.a.).

Den eneste muskelen som strekker kneleddet, er lårets firehodete muskel (musculus quadriceps femoris) som via patella-ligamentet er festet til et utspring på forsiden av skinnebenet, like under kneskålen (tuberositas tibiae). Dette fremspringet er under oppveksten (frem til 16-årsalderen), en løs benskalk som springer ut fra epifysen, forbundet med brusk til resten av knokkelen. Dersom dette muskelfestet blir belastet for mye under oppveksten, f.eks. ved overdreven styrketrening, kan det bli betent (Schlatters sykdom). De viktigste musklene som bøyer kneleddet, sitter dels på baksiden av låret – de iskiokrurale muskler, eller med et eng. ord: hamstrings (musculus semimembranosus, musculus biceps femoris, musculus semitendinosus), dels sitter de på baksiden av leggen (musculus gastrocnemius, musculus popliteus), dels på medialsiden av kneet (musculus sartorius, musculus gracilis). I knehasen (fossa poplitea) kan man kjenne pulsen til hovedarterien i benet (arteria poplitea). Her passerer også de viktigste nervene til leggen. (Se også artrose, benet, hydrops, leddmus.)

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.