Kneet.

Kneet. Lengdesnitt gjennom kneleddet.

Av /KF-arkiv ※.
Kneet.

Kneet. Kneleddets bakside.

Av /KF-arkiv ※.
Kneet.

Kneet. Snitt gjennom kneleddet mot lårbenets leddflate.

Av /KF-arkiv ※.
Kneet.

Kneet. Snitt gjennom kneet mot skinnebenets leddflate.

Av /KF-arkiv ※.

Kneet er den leddete overgangen mellom låret og leggen, og er kroppens største ledd.

Faktaboks

Også kjent som

genu

Kneet omfatter ikke bare selve kneleddet, men også de tilhørende omkringliggende strukturer: kneskål, leddkapsel og ligamenter som holder leddflatene sammen. Man kan også regne med alle nerver og blodkar som passerer eller forsyner kneet, knemuskulaturens sener, bindevev og huden omkring. Betegnelsen kneregion brukes om alt dette, og det skilles mellom den fremre (regio genu anterior) og den bakre (regio genu posterior) kneregion.

Kneleddet

Kneleddet (articulatio genus) er leddforbindelsen mellom lårbeinet (femur) og skinnebeinet (tibia), men ikke med leggbeinet (fibula), som ikke har noen direkte leddfunksjon i kneet. Leddets øvre del er bygd opp av to valseformede leddflater som kalles kondyler eller leddknoker, en ytre (condylus lateralis) og en indre (condylus medialis). Mellom disse er det en dyp grop (fossa intercondylaris). Selv om kneleddet i prinsippet hovedsakelig tillater strekking og bøying, kan det ikke kalles et hengselledd, da dette betinger én rotasjonsakse og bevegelse kun i ett plan. I stedet kalles det et kondylledd eller spiralledd. Kondylenes leddflater er nemlig ikke helt sirkelrunde, men er mer krummet baktil enn fortil, noe som resulterer i at kneleddet har utallige rotasjonsakser: én for hver stilling det står i.

På grunn av denne forskjellige krumningen er avstanden mellom rotasjonsaksen og leddflaten minst når kneleddet er bøyd. Da leddflatene holdes på plass av kraftige sidebånd (kollateral-ligamenter) som er festet på benutspring – epikondyler – på hver side av kondylene (epicondylus medialis og epicondylus lateralis), betyr det at båndene er strammest når kneet er strukket, og slappest når kneet er bøyd. Dette gir stabilitet når kneet er strukket til nær 180°, noen ganger mer (såkalt sabelkne eller genu recurvatum). Leddet kan bøyes til cirka 45° og dessuten roteres litt i bøyd stilling når sideligamentene ikke er stramme. Kneleddets nedre del er dannet av skinnebeinets brede kondyler. Disse er formet som to grunne skåler, med et opphøyet, litt uregelmessig parti imellom (eminentia intercondylaris), som tjener til utspring for de to korsbåndene (ligamenta cruciata) som forbinder lårbeinet med skinnebeinet.

Det fremre korsbåndet er festet på innsiden av den ytre lårbeinkondylen, mens det bakre er festet på innsiden av den indre lårbeinkondylen. Båndene er stramme og sørger for at de to leddflatene ligger tett an mot hverandre i enhver stilling, samtidig som de hindrer at leddflatene glir ukontrollert fremover eller bakover i forhold til hverandre. De tillater likevel en viss grad av utoverrotasjon (cirka 10° ved bøyd kne), i mindre grad innoverrotasjon. Ved mistanke om at et korsbånd er overstrukket eller revet over (noe som kan gi såkalt skuffetegn) undersøkes spesielt om leddflatene glir unormalt i forhold til hverandre (Lachmans test).

Lårbeinets kondyler er ikke like store. Siden den innerste (mediale) kondylen vanligvis er størst, vil lårbeinet tippe litt utover i forhold til skinnebeinet og danne en vinkel på cirka 5–10° sideveis i kneleddet. Er vinkelen enda større, kaller vi det valgus eller genu valgumkalvbeinthet»). Er den innerste kondylen mindre enn vanlig blir også vinkelen mellom lårbeins- og skinnebeinsaksen mindre. Da kaller vi det varus eller genu varumhjulbeinthet»). Normalt er altså en lett grad av valgus.

Meniskene

Lårbeinets runde kondyler passer ikke helt til de flatere skinnebeinkondylene. Mellom dem ligger det derfor to skiver av fiberbrusk, såkalte menisker, som fyller mellomrommet rundt de to leddflatene, fordeler trykket og virker som en slags støtputer eller «pakninger». Den ytre menisken (meniscus lateralis) er kraftig, men bevegelig, og følger kneets bevegelser. Den indre menisken (meniscus medialis) er slankere, er forbundet med det mediale kollateralbåndet og sitter derfor mer fast. Fordi den er så vidt slank og ikke så lett følger lårbeinets bevegelser, kan den revne (meniskruptur). Meniskene er delvis festet til den fibrøse leddkapselen, som innvendig er kledd med en glatt synovialhinne som produserer leddvæske (synovialvæske). Synovialhinnen fester seg i knokkelens bein-/bruskgrense og går derfra til kanten av meniskene slik at bare disses bæreflate ligger innenfor leddhulen (intraartikulært) og fuktes av synovialvæsken. Hinnen danner en interkondylær fold fremover rundt korsbåndene slik at disse ikke kommer i direkte kontakt med leddvæsken. Både den fibrøse kapselen og synovialhinnen er svært vide på forsiden slik at kneet kan bøyes uten at kapselen strammes for mye.

Kneskålen

Kneskålen (patella) ligger foran kneleddet, delvis innvevd i den fibrøse kapselen, og er festet til den forlengede senen til lårmuskelen (ligamentum patellae). Den er ingen «ekte» knokkel i skjelettet, men kalles et sesambein. Kneskålens bakside er kledd med hyalin brusk og danner leddflate med forsiden av lårbeinet. På undersiden ligger den an mot et kraftig fettpolster (Hoffas pute). Over kneskålen og under lårmuskelsenen (samt flere andre steder) finner vi små slimposer (bursae) som virker som støtputer. Disse kan bli betente og hovne opp ved langvarig trykk, for eksempel hos folk som arbeider mye på kne, som flisleggere og snekkere.

Noen mennesker kan ha et tilsvarende (men mindre) sesambein i knehasen, kalt fabella, som en anatomisk variant.

Muskler

Den muskelen som strekker kneleddet, er lårets firehodete muskel (musculus quadriceps femoris) som via patella-ligamentet er festet til et utspring på forsiden av skinnebeinet, litt under kneskålen (tuberositas tibiae). Dette fremspringet er under oppveksten (frem til 16-årsalderen), en løs beinskalk som springer ut fra epifysen, forbundet med brusk til resten av knokkelen. Dersom dette muskelfestet blir belastet for mye under oppveksten, for eksempel ved overdreven styrketrening, kan det bli betent (Schlatters sykdom).

De viktigste musklene som bøyer kneleddet sitter:

De to sistnevnte forener seg like under skinnebeinets indre (mediale) kondyl i en trekantet seneplate, den såkalte gåsefoten (pes anserinus), sammen med musculus semitendinosus.

I knehasen (fossa poplitea) kan man kjenne pulsen til hovedarterien i benet (arteria poplitea). Her passerer også de viktigste nervene til leggen (nervus tibialis, nervus fibularis communis).

Kneskader

Kneleddet er svært utsatt for skader siden det bare har båndføring, det vil si: ikke har en dyp leddpanne som stabiliserer og beskytter (slik som hofteleddet), men bare holdes på plass ved hjelp av bløtdeler: muskler, ligamenter, leddkapsel, menisker og hud.

Slitasje og artroser

Kronisk instabilitet kan med tiden føre til slitasje av leddbrusken og sekundær nydannelse av bein langs leddkanten (artrose).

Bakers cyste

Meniskrupturer er hyppige, spesielt på medialsiden (innsiden). Se Bakers cyste.

Korsbåndskader

Også korsbåndskader kan forekomme, spesielt i forbindelse med idrett (ski, fotball, håndball).

Blødninger i leddhulen

Akuttskader i kneet kan føre til blødninger i leddhulen (hemartrose).

Vann i kneet

Betennelser kan gi økt produksjon av synovialvæske (hydrops). Se vann i kneet.

Løperkne

En relativt hyppig skade omtales ofte som «løperkne» («runner's knee»). Det er en smertefull tilstand – smerten kan være både skarp og verkende – rundt lateralsiden av kneet. Den rammer ikke bare løpere, men kan oppstå hos alle som driver med utholdenhetsidrett.

Årsaken er kompleks, men skyldes hovedsakelig overbelastning av lårmuskelens kraftige laterale aponevrose (tractus iliotibialis) som distalt fester seg på den laterale tibiakondylen. Ved bevegelse av leddet vil den gli over den laterale femurkondylen og forårsake betennelse med reaksjon av beinhinnen (periost). Ved hjulbeinthet (genu varum) vil dette lettere kunne oppstå.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg