Meniskskade, skade på kneleddets bruskringer, se menisk.

Meniskskader skjer som regel på grunn av vridningstraumer, ofte i idrett. Meniskskader kan opptre alene eller samtidig med skader på kneets leddbånd. Hos pasienter med fremre korsbåndskader har om lag 75 % også en samtidig meniskskade. En medial meniskskade fører til økt belastning på brusken i mediale leddkammer og gir økt risiko for artrose på sikt. Likevel er en lateral meniskskade mer alvorlig enn en medial, fordi laterale menisker har større betydning for stabiliteten i leddet. En slik skade gir derfor økt risiko både for fremtidig instabilitet og økt slitasje. Risikoen for artrose er avhengig av hvor mye av menisken som er skadet. En faktor som har betydning for både diagnostikk og behandling er om skaden sitter i meniskens ytre del, i såkalt rød sone (hvor det er god blodforsyning), eller sentralt i hvit sone (hvor det ikke er blodtilførsel).

Meniskskader i rød sone og som fører til blødning inn i leddet, fører som oftest til at kneet hovner kraftig opp i løpet av de første 6 timene. Selv om det ikke er blødning, vil likevel gjerne kneet etter hvert hovne opp på grunn av lokal synovitt (såkalt «vann i kneet»). Andre typiske symptomer er smerter og redusert bevegelighet. Løse deler av menisken kan føre til at kneet låses helt. Diagnosen kan oftest stilles ved legeundersøkelse basert på lokal ømhet i leddspalten og smerter ved spesifikke kliniske tester (f.eks. McMurray-test, Apley-test). MR-undersøkelse har god nøyaktighet ved meniskskader, men er ikke alltid nødvendig for å stille diagnosen.

Skader i ytre del bør repareres gjennom artroskopisk kirurgi i løpet av de to første ukene etter skaden ved at den skadede delen syes på plass. Ved mindre skader eller skader i sentrale deler fjerner man den skadde delen av menisken. Små rifter som ikke går gjennom hele menisken, kan tilhele uten kirurgi. Opptrening hos fysioterapeut er viktig med vekt på styrketrening og sansemotorisk trening; det kan foreligge betydelig muskelatrofi hos personer som har gått med langvarige smerter i kneet før skaden ble oppdaget.

Prognosen er generelt god. En meniskskade som er sydd på plass, trenger en periode med ro før kneet utsettes for vridningsbelastninger i idrett, minst fire til seks måneder. Der hvor mindre deler av menisken er fjernet, vil kneet oftest kunne belastes for fullt innen fire uker. Den langsiktige prognosen er usikker. Hvis hele menisken er fjernet, er risikoen for artrose meget høy, men dette er sjelden nødvendig. Hvis deler av menisken er fjernet, gir det moderat øket risiko.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.