God adaptasjonsevne innebærer at kroppen har stor evne til å beskytte det indre miljø mot forandringer som skyldes forhold i omgivelsene. Mennesket kan betraktes som et åpent system som opptar stoffer og informasjon fra utenverdenen, bearbeider disse i organismen og avgir dem i en eller annen form til utenverdenen. Stoffer som er tatt opp, vil gi behov for utskillelse av avfallsstoffer. Kroppsprosesser som ikke er underlagt viljens kontroll og som gjelder omdannelse av stoffer og energi (vegetative funksjoner), er viktige når det gjelder å opprettholde det innvendige miljø og dermed bevare livet til de individuelle cellene.
Ved utvekslingen av oksygen og karbondioksid, byggematerialer og avfallsprodukter er mange organer involvert. Blodet sørger for transport av gasser og stoffer. Denne kroppsvæsken (blodet kan egentlig regnes som et selvstendig organ) er et viktig forbindelsesledd mellom det utvendige og det innvendige miljø.
Ved utvekslingen av informasjon med omgivelsene (det atferdsmessige forhold til det utvendige miljø) blir stimuli fra det utvendige miljø opptatt via sanseorganene og gjennom nerver ført til sentralnervesystemet, hvor de settes i forbindelse med hverandre slik at man kan danne et helhetsbilde av utenverdenen. Fra sentralnervesystemet blir musklene aktivert via motoriske nerver og utformer den atferdsytring som opptrer som reaksjon på opplysninger som er mottatt utenfra.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.