karbondioksid (fysiologi)

Artikkelstart

Karbondioksid (CO2) er en farge- og luktløs gass som produseres i kroppen først og fremst ved aerob metabolisme i celler. I lungene vil karbondioksid i blodet fjernes fra kroppen i utåndingsluften i ekspirasjonsfasen.

Faktaboks

Uttale
karbˈondioksid
Også kjent som
CO2

Nivået av karbondioksid i blodet påvirker pH-verdien da karbondioksid vil kunne reagere med vann og danne karbonsyre, som videre kan spaltes til hydrogenioner (H+) og bikarbonat (HCO3-), se blodgasser. Om en person puster dårlig vil nivået av karbondioksid i blodet stige og gjøre blodet surere (acidotisk). Høye nivåer vil kunne medføre bevisstløshet grunnet utvikling av karbondioksidnarkose.

Fysiologiske mekanismer

Når vann står i kontakt med luft som inneholder karbondioksid, vil karbondioksid løses i vannet. Karbondioksid danner da en syre, karbonsyre: CO2 + H2O = H2CO3.

Karbonsyre kan danne to typer av salter ettersom ett eller to hydrogenatomer erstattes av metallioner. Hvis to natriumioner inngår, kalles saltet natriumkarbonat, Na2CO3, eller soda. Hvis ett natriumion inngår, kalles saltet natriumhydrogenkarbonat, NaHCO3, eller natriumbikarbonat.

Konsentrasjonen av oppløst karbondioksid øker med andelen av karbondioksid i luften. Når vannet ikke løser mer karbondioksid, er det vanlig å si at karbondioksidets partialtrykk over vannet er det samme som dets andel (partialtrykk) i luften. Karbondioksidets partialtrykk i en væske er altså et uttrykk for konsentrasjonen av oppløst gass i væsken.

Hvis man går ut fra normale forhold, er det totale gasstrykk én atmosfære, 760 millimeter kvikksølv (mmHg). Karbondioksidets partialtrykk i arterieblodet (partiell karbondioksidspenning eller pCO2, hvor p står for trykk) er 40 mmHg. Under disse omstendigheter oppløses cirka 2,75 volumprosent, det vil si rundt 2,75 milliliter karbondioksid per 100 milliliter blod. Den totale mengden karbondioksid i kroppen er cirka 46 milliliter. Dessuten er en enda mye større mengde bundet karbondioksid til stede i kroppen, og da hovedsakelig i form av natriumhydrogenkarbonat (karbondioksidets salter kalles karbonater), som utgjør en av blodets viktigste buffere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg