naltrekson

Artikkelstart

Naltrexon er et stoff som kjemisk likner på morfin, men det har motsatt virkning. Naltrexon brukes til behandling av opioidavhengighet og er utviklet for å forhindre tilbakefall . Det er en syntetisk opioid antagonist, nær beslektet med nalokson, som også brukes i behandling.

Faktaboks

Uttale
naltreksˈon
Også kjent som

naltrexon

Opioidantagonister har en meget sterk binding til opioidreseptorene (en sterk affinitet) uten å utløse noen effekter, men hindrer opioidagonister som morfin eller heroin fra å binde seg til reseptorene. Det vil si at dersom man inntar morfin eller heroin etter å ha inntatt tilstrekkelig med naltrexon, vil man ikke kjenne noe virkning. Naltrexon har lengre virketid enn naloxon og kan gis gjennom munnen.

Medikamentets blokkering av opioidreseptorer påvirker også mekanismer som reguleres eller moduleres av endogene opioider, som endorfiner. Dette er grunnlaget for at naltrexon har effekt også ved andre typer av avhengighet, for eksempel ved behandling av alkoholavhengighet. Naltrexon i tablettform har i mange år vært i bruk for alkoholavhengighet, men tablettene må inntas daglig og behandlingen har et stor frafall. Behandling med implantater under huden, som avgir effekt for en periode på opp til seks måneder, sikrer etterlevelse og har hatt god effekt for enkelte pasientgrupper.

Naltrexon er lite toksisk, men det rapporteres om bivirkninger i form av ubehagelige, negative følelser og slapphet. Hodepine, irritabilitet, muskelsmerter og tegn på leverskade er også beskrevet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg