Heroin, kjemisk derivat av morfin, som finnes i opiumsvalmuen. Heroin og/eller kroppens omdannelsesprodukter av dette virker på spesielle reseptorer (opiatreseptorer) i og utenfor sentralnervesystemet. Ved å stimulere disse reseptorene gir heroin en smertestillende virkning, rusfølelse (med hevet stemningsleie, kritikkløshet, konsentrasjonsvansker), sløvhet, tretthet, hostedemping og respirasjonshemning, foruten nedsatt peristaltikk i glatt muskulatur i f.eks. galleveier og tarm.

Heroin ble tidligere brukt som smertestillende medikament, men er blitt forbudt til dette formål i de fleste land, også i Norge. Det anvendes således i Norge nå kun som illegalt rusmiddel. Heroin foreligger som pulver som vanligvis løses i vann og injiseres, men røyking av heroin ble mer vanlig utover i 1990-årene. Rusdosen ved intravenøs injeksjon er fra 2–3 mg hos nybegynnere til 50–100 mg hos tilvendte brukere. Det antas at det kan være mellom 15 000 og 20 000 heroinbrukere i Norge (2006).

Heroin har meget rask halveringstid (minutter), men aktive omdannelsesprodukter, 6-monoacetylmorfin (6-MAM), morfin og morfin-6-glukuronid, gjør at heroinvirkningen kan vare fra 4–8 timer. Risikoen ved engangsbruk av heroin er knyttet til rusvirkningene (ulykker m.m.). Inntatt i høye doser vil heroin, avhengig av brukerens toleranse, kunne føre til respirasjonslammelse og overdosedød. Tilvendte storbrukere av heroin kan overleve enkeltdoser som vil ta livet av ikke-tilvendte. Samtidig bruk av alkohol og andre rusmidler senker toleransen for overdose også hos storbrukere, og øker risikoen for respirasjonslammelse. Opiatantagonister som naloxon og naltrexon kan reversere virkningene av en heroinoverdose og således være livreddende dersom behandlingen innsettes raskt etter respirasjonsstans.

Bruk av heroin til rusformål fører lett til utvikling av avhengighet. Heroinavhengighet vil oftest gi seg til kjenne ved et bruksmønster med jevnlig inntak av heroin i form av flere injeksjoner per dag. Avbrudd i herointilførselen i et slikt bruksmønster vil gi ubehagelige abstinenssymptomer (tåreflod, snue, kvalme, kolikksmerter, diaré, oppkast, uro, angst). Andre, mer sporadiske bruksmønstre foreligger også. Sprøytebruk fører ofte til injeksjonskomplikasjoner grunnet mangelfull injeksjonsteknikk (manglende sterilitet, injeksjon av partikler). Således er risikoen økt for bl.a. flebitter, hepatitt og hiv/aids. Dødeligheten blant aktive injiserende heroinavhengige er høy og av størrelsesorden 1–4 % per år. Prostitusjon og kriminalitet knyttet til finansiering av heroinkjøp er vanlig hos heroinavhengige.

Behandling av heroinavhengige er som behandling av all rusmiddelavhengighet vanskelig, og resultatene er usikre. For langtkomne tilfeller har man i flere land (også i Norge fra 1990-årene) benyttet metadon som et slags heroinsubstitutt og samtidig knyttet forskjellige behandlingsopplegg til denne anvendelsen av metadon. Resultatene av strengt kontrollerte behandlingsopplegg med metadon har vist at dødeligheten for de som følger opplegget, blir sterkt redusert.

Foreslå endring

Kommentarer

9. mars 2015 skrev Malin Pedersen

Hvilke helseksader gir heroin etter langvarig bruk?

10. mars 2015 svarte Georg Kjøll

Hei Malin. Du finner informasjon om dette på Folkehelseinstituttets hjemmesider: http://www.fhi.no/artikler/?id=51039
Det står også litt om det hos Uteseksjonen, på: http://www.uteseksjonen.no/heroin

Hvis du leser engelsk kan du kikke på hjemmesidene til National Institute of Drug Abuse i USA, som har disse artiklene om heroin og langtidsvirkninger av misbruk:
http://www.drugabuse.gov/publications/drugfacts/heroin
http://www.drugabuse.gov/publications/research-reports/heroin/what-are-long-term-effects-heroin-use

Alt godt fra Georg

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.