osmoregulering

Osmoregulering er den prosessen i en organisme som dreier seg om å opprettholde et bestemt osmotisk trykk i kroppsvæskene, uavhengig av forandringer i vann- og saltinnholdet i maten, fordampning av vann gjennom hud og lunger, svetting og så videre. Denne formen for biologisk likevekt oppnås ved en regulering av vannet og saltene som skilles ut via nyrene. Nyrevirksomheten reguleres av nervesentre i mellomhjernen (hypothalamus og hypofysen). Herfra utskilles hormoner som påvirker nyrene direkte og dessuten indirekte via binyrene.

Faktaboks

Uttale: ˈosmoregulering

Saltkonsentrasjon

En gruppe nerveceller i hypothalamus (nudeus supraopticus) har vist seg å være særlig følsomme for saltinnholdet i blodet. Det osmotiske trykket i pulsåreblodet varierer litt, det avhenger blant annet av opptaket av væske fra mage-tarm-kanalen. Blir det tatt opp mye væske, synker saltkonsentrasjonen, og det osmotiske trykket blir lavere. Blir det derimot tatt opp lite væske og avgitt mye, for eksempel ved sterk svetting, stiger blodkonsentrasjonen, og det osmotiske trykket stiger.

Antidiuretisk hormon

Man har påvist at variasjoner på én prosent i blodets vanninnhold blir registrert av nervecellene i det nevnte området i mellomhjernen. Ved stimulering, det vil si ved forhøyet saltkonsentrasjon, skiller hypofysen ut det såkalte antidiuretiske hormon (ADH). ADH produseres i hypothalamus og reduserer utskillelsen av vann (diuresen) gjennom nyrene. Ved forhøyet utskillelse av ADH motvirkes altså vannutskillelsen.

Blodet konsentreres følgelig ikke utover en viss grense, i stedet produseres det mindre urin. Når det osmotiske trykket i blodet synker, reduseres produksjonen av ADH, og vannutskillelsen via nyrene øker igjen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Fysiologi

Åshild Odden Miland

Førstelektor i fysiologi, UiT – Norges arktiske universitet