svette

Svette, væske som utsondres av hudens svettekjertler. Svetten består hovedsakelig av vann (99,5 %), som ved fordamping bidrar til å fjerne overskuddsvarme fra kroppen. Evnen til å produsere svette har stor betydning for temperaturreguleringen hos mennesket. 

Under ekstreme omstendigheter kan svettesekresjonen komme opp i 10 liter per døgn. De løste bestanddeler i svetten utgjøres blant annet av fettsyrer, urinstoff og forskjellige salter, særlig natriumklorid, NaCl, som gir svetten dens smak.

Normalt er den svetten som dannes i svettekjertelen, langt rikere på natriumklorid enn den svetten som utskilles på hudoverflaten. Det skyldes at en stor del av saltet resorberes på vei gjennom kjertelrøret. Ved sterk svetting kan imidlertid gjenoppsugingen ikke holde følge, og salttapet med svetten kan da bli meget stort. Det er derfor viktig at man ved opphold i varmt klima eller ved hardt kroppsarbeid ikke bare nøyer seg med å slukke tørsten, men at man også sørger for salttilførsel (eventuelt salttabletter).

Svettesekresjonen er underlagt det autonome nervesystemet, og spesielt i armhulene og håndflatene er svetten påvirkelig av psykologiske faktorer. Svette er i frisk tilstand nesten luktfri. De organiske forbindelsene nedbrytes imidlertid raskt av bakterier, og nedbrytningsproduktene gir etter hvert svetten en karakteristisk lukt.

Svetten har trolig sosiale og seksuelle signalfunksjoner som bare delvis er kjent. Økt svettesekresjon kalles hyperhidrose.

• huden
• temperaturregulering