svette

Svetteproduksjonen foregår i to trinn: Først lager kjertelcellene et filtrat av blodplasma. Dette filtratet skilles ut i svettekjertelgangen som respons på acetylkolin. Acetylkolin frisettes fra sympatiske nerveender, som er en del av det autonome nervesystem. Det andre trinnet består i at cellene i kjertelgangene tar opp igjen salter, spesielt natriumsalter, slik at svetten som skilles ut består av 99,5 vann.

Under ekstreme omstendigheter kan svetteproduksjonen komme opp i 10 liter per døgn. De løste bestanddelene i svetten utgjøres blant annet av fettsyrer, urea og forskjellige salter, særlig natriumklorid som gir svetten dens smak.

Normalt er den svetten som dannes i svettekjertelen, langt rikere på natriumklorid enn den svetten som utskilles på hudoverflaten. Det skyldes at en stor del av saltet gjenoppsuges på vei gjennom utførselsgangen. Ved sterk svetting kan imidlertid gjenoppsugingen ikke holde følge, og salttapet med svetten kan da bli meget stort. Det er derfor viktig at man ved opphold i varmt klima eller ved hardt kroppsarbeid ikke bare nøyer seg med å slukke tørsten, men at man også sørger for salttilførsel.

Svetteproduksjonen er underlagt det autonome nervesystemet, og spesielt i armhulene og håndflatene er svetten påvirkelig av psykologiske faktorer. Svette er i frisk tilstand nesten luktfri. De organiske forbindelsene nedbrytes imidlertid raskt av bakterier, og nedbrytningsproduktene gir etter hvert svetten en karakteristisk lukt.

Svetten har sosiale og seksuelle signalfunksjoner som bare delvis er kjent. Økt svetteproduksjon kalles hyperhidrose. Mangelfull svetteproduksjon kalles anhidrose.

• huden
• temperaturregulering
• hyperhidrose
• anhidrose