Plakk er et bakteriebelegg på tennene, særlig på steder med ujevn overflate og/eller områder med mangelfull tannrengjøring. Plakk består av mikroorganismer fra pasientens normalflora, partikler fra spyttet og fra maten vi spiser. I stedet for plakk brukes ofte betegnelsen biofilm. Biofilmen kan være i harmoni med verten (mennesket) og derfor ikke skape sykdom, mens andre typer plakk kan gi sykdomstilstander i munnhulen som periodontitt og hull i tennene (karies).
Når tannlegen pusser en tann helt ren, vil den etter noen timer bli dekket av en tynn hinne (pellikel) bestående av partikler fra spyttet og som danner et beskyttende lag på tannoverflaten. Til pellikelen fester det seg så bakterier fra spyttet og andre deler av munnhulen, eller fra omgivelsene. Slik bygges det opp en biofilm som etter hvert dekker tannens overflate der den ikke pusses ren av pasienten selv.
Det er både kvalitet og mengde av plakket som spiller en rolle i sykdomsutviklingen. Er det mye syredannende streptokker i plakket kan man få karies, og hvis det er spesielle anaerobe bakterier i plakket kan man få periodontitt. Hvis en urørt mengde plakk får bygge seg opp på tannoverflaten nær tannkjøttet (gingiva) får man alltid gingivitt. Plakket kan lett pusses bort med god tannrengjøring.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.