Biofilm, belegg av bakterier i en matriks av polysakkarider, proteiner og DNA fra bakteriene, festet til et underlag. I munnhulen kan vertsorganismen selv bidra med sukrose til matriksdannelsen slik at det raskt dannes dentalt plakk på tennene. Dette vil forlenge den tid tennene er utsatt for melkesyre, og gi karies. I en biofilm er bakteriene mindre sensitive for antibiotika og for det normale immunforsvar enn når de flyter fritt omkring. Når bakterietettheten i en biofilm når en terskelverdi, dannes det signalstoffer, som oftest peptider, med flere spesifikke virkninger. Bakteriene kan reagere på signalene slik at en genaktivering skjer synkront. De kan også utveksle gener og få nye egenskaper.

Biofilm kan dannes på katetere og trakealtuber, i vannrør og i kjøletårn, og er årsak til glatte steiner langs vann og bekker. Tarmsystemets indre overflate er badet i næringsrik væske hvor det raskt utvikles flak av mikroorganismer innpakket i egenprodusert slim av polysakkarider. I næringsfattige miljøer kan forskjellige arter mikrober i en biofilm samarbeide og bryte ned organiske substanser som ingen enkelt art med begrenset sett av enzymer, kan klare alene. Studier av biofilmer er et viktig forskningsfelt som gir viten om mikroøkologi og symbiose mellom mikroorganismer.

Desinfeksjonsmidler som klorin og hydrogenperoksid reagerer først med overflaten på matrikslaget, og kan miste mye av sin desinfiserende virkning før de når ned til bakteriene i biofilmen. Nydannelse kan derfor skje raskt etter slik «desinfeksjon», spesielt hvis den sterkt slimproduserende bakterien Pseudomonas aeruginosa er til stede. Gjentatte infeksjoner hos pasienter med urinkatetere, trakeostomi, eller som behandles med dialyse, kan skyldes motstandsevnen hos skadelige mikrober i biofilmer.

Overflatemateriale, glatthet og væskestrømshastighet spiller liten rolle for dannelse av biofilm. Nærmest veggen i et rørsystem vil strømningshastigheten uansett alltid være lav. Det samlede overflateareal er derimot en viktig faktor. Begrensning av næringstilgang kan påvirke bakterievekst, men er av liten praktisk betydning. Så lite som en part per milliard (1 ppb) av organisk materiale er nok til produksjon av 9500 bakterier per/ml. På lignende vis kan selv svært små oksygenkonsentrasjoner understøtte en kraftig bakterievekst. Om det kan finnes anaerobe mikrober dypt nede i biofilmer er usikkert, men en kraftig reduksjon av oksygentilgangen kan ha den uønskede effekt å gi betingelser for vekst av slike mikrober, som ofte er svært skadelige for mennesker. Noen arter anaerobe mikrober danner hydrogensulfat som korroderer metallflater. I avløpsrør fra husholdninger kan biofilm redusere mengden organiske partikler og konsentrasjonen av skadelige bakterier i strømningsvæsken.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.