Munnhulesykdommer er sykdommer i tennene, tannkjøttet, tennenes festeapparat, munnslimhinnen, spyttkjertlene eller i kjevebeinet.
Sykdommene kan være lokalt avgrenset eller del av systemisk sykdom.
munnhulesykdommer
Spyttkjertel. Anatomisk fremstilling av ansiktsmuskulatur og muskler som danner bunnen i munnhulen, samt spyttkjertlene og deres utførselsganger.
Inndeling
Munnhulesykdommene kan deles inn i:
- utviklingsforstyrrelser
- betennelser
- svulster og andre vevsøkninger
- systemiske sykdommer som gir seg utslag i munnhulen
Utviklingsforstyrrelse
Tennene. Til venstre: Snitt gjennom en jeksel. — I midten: Eksempler på fortann og hjørnetann med én rot, og forjeksel med én eller to røtter og jeksel med to eller tre røtter. — Til høyre: Et normalt tannsett hos et voksent menneske består av 32 tenner. I hver kjevehalvdel er det to fortenner, én hjørnetann, to forjeksler og tre jeksler.
Utviklingsforstyrrelser kan være manglende tenner (agenesi) eller forekomst av overtallige tenner (hyperodonti), som forekommer hyppigst i midtlinjen i overkjeven (mesiodens). Tennenes oppbygning kan også være utviklingsmessig forstyrret, som ved de sjeldne tilstandene amelogenesis imperfecta, der emaljen er svekket, og dentinogenesis imperfecta, der tannbeinet er svekket, eller taurodontisme.
Veksten av kjevene kan være hemmet på en eller begge sider ved en rekke definerte tilstander og syndromer. Slike tilstander kan gi et asymmetrisk ansikt, og tilbakeliggende over- eller underkjeve med bittfeil (skjevt bitt, overbitt, underbitt, åpent bitt og dypt bitt). Eksempler på syndromer der ansiktsknoklenes vekst er påvirket er Aperts syndrom, Crouzons syndrom og Treacher Collins syndrom. Dersom kjeveknokkelen er liten i størrelse, mikrognati, eller posisjonert langt tilbake i forhold til skallebasis, retrognati, kan dette også gi bittfeil. Andre utviklingsforstyrrelser er leppe-kjeve-ganespalte.
Det kan også være utviklingsforstyrrelser i de forskjellige områdene av munnslimhinnen som ved overvekst av tannkjøtt som kan bli så ekstrem at tennene nærmest dekkes av bløtvev. Det kan foreligge kort tungebånd med nedsatt tungebevegelighet (ankyloglossia). Også spyttkjertlene kan rammes av utviklingsforstyrrelser, som manglende forekomst av én eller flere store spyttkjertler.
Betennelser
Betennelser utgjør de vanligste sykdommene i tannkjøttet og tennenes festeapparat, periodontiet. I de aller fleste tilfellene skyldes slike betennelser oppvekst av et bakteriebelegg på grunn av utilstrekkelig tannrengjøring, men andre sykdommer kan påvirke og gjøre infeksjonene verre.
Tannkjøttbetennelse
Tannkjøttbetennelse starter øverst i den myke delen av tannkjøttet, gingiva, og kalles da gingivitt. Gingivitt er en reversibel tannkjøttbetennelse som forårsaker blødning, hevelse og noe ubehag. Tannens festeapparat blir likevel ikke permanent skadet. Spredning av denne tannkjøttbetennelsen nedover i rothinnen, periodontitt, er en mer alvorlig form for tannkjøttbetennelse. Periodontitt gjør at tennenes festeapparat brytes ned, og etter hvert vil mer og mer feste blir brytes ned av betennelsen. Til slutt blir tannen så løs at den må fjernes av tannlegen eller faller ut av seg selv.
Tannimplantater
Man kan også få betennelse rundt tannimplantater. Dette skyldes også infeksjon med bakterier. En slik betennelse ligner periodontitt. Sykdommen kalles periimplantitt og forekommer hos omtrent 20 prosent av de som har tannimplantater. Årsaken er trolig ganske lik den som ses ved periodontitt, men det kan muligens også skyldes feilbelastning eller kombinasjoner av disse i enkelte tilfeller. Det er derfor avgjørende at en pasient med periodontitt får behandling mot denne før man setter inn tannimplantater. Manglende eller ikke vellykket behandling av periimplantitt medfører ofte at implantatet må fjernes.
Infeksjoner
Autoimmune reaksjoner
Betennelse i munnslimhinnen kan skyldes allergiske eller autoimmune reaksjoner. Til sistnevnte gruppe hører munnskåld, også kalt aftøs stomatitt, og visse sykdommer som medfører blæredannelse, som pemfigussykdommene. En vanligere form for slimhinnesykdom i munnhulen er de lichenoide forandringene. Mange mennesker har lichen planus uten å vite det. Det er hvitlige striper i munnslimhinnen, oftest på innsiden av kinnet som er helt fritt for ubehag. En annen form for lichenoid slimhinneforandring er erosiv lichen planus som er svært ubehagelig og ofte smertefullt. Dette er lichen planus som danner sår i munnslimhinnen. Den kan bli så ubehagelig og smertefull at pasientene til tider ikke får i seg mat. Årsaken er ukjent, men den opptrer hyppigere hos kvinner etter overgangsalderen.
Spyttkjertler
Tidligere var kusma vanlig. Det er en infeksjon i de store spyttkjertlene som forårsakes av kusmavirus. Sykdommen er i dag sjelden ettersom man vaksineres mot den i barnevaksinasjonsprogrammet (MMR-vaksine). Ved skade på utførselsgangene til de små spyttkjertlene, for eksempel bittskader, kan det oppstå stagnasjon av spytt med betennelsesforandringer omkring. Dette kan gi en ubehagelig, men ikke smertefull blålig velavgrenset kul i slimhinnen, oftest på underleppen, kalt mukocele. Spyttsteiner kan også forekomme og de er i hovedsak sammensatt av kalsiumforbindelser. De kan blokkere spyttkjertlenes utførselsganger. Hvis spyttsteinen er liten, er det få plager, men hvis den er stor, kan den stanse spyttets utførsel fra spyttkjertelen og gi ubehag.
Betennelse i tannrot og kjeve
Karies er vanligste årsak til betennelse i tannens indre (tannpulpa), såkalt pulpitt. Pulpitt kan være svært smertefullt, og lokalisering av riktig tann kan være vanskelig. Ved skade på en tann kan også tannpulpa ta skade, med påfølgende pulpitt og vevsdød (nekrose) i tannpulpa.
Betennelser i kjeveknokkelen, osteomyelitt, har som regel sitt utspring i en betent tannrot, men kan også skyldes inntrenging av mikroorganismer gjennom et åpent brudd, eller mikroorganismer i blodbanen som kan slå seg ned i kjevebenet. Også nedsatt blodtilstrømning, immunologiske forhold og ukjente faktorer er avgjørende for om denne alvorlige tilstanden oppstår.
En betennelse i beinet rundt en tannrot kalles tannrotbetennelse. Det skyldes enten karies eller tannskade med påfølgende pulpitt og pulpanekrose («død nerve»), eller en tannkjøttbetennelse som har spredt seg ned langs tannroten, periodontitt. Dersom en slik betennelse er akutt, kan det være sterke smerter, og det kan utvikle seg til en byll.
Svulster og andre vevsøkninger
Svulster som utgår fra tanndannende vev kalles odontogene svulster. Disse er som regel godartede og utvikler seg ikke til kreft. Likevel kan de vokse seg store og forstyrre omliggende vev, som for eksempel ameloblastom. Da kan det være nødvendig å fjerne dem fullstendig med kirurgi. Ondartede odontogene svulster (kreft) er sjeldne.
Leukoplakier er hvite flekker i slimhinnen som ikke kan diagnostiseres som noen annen kjent sykdom og som ikke kan skrapes bort. Det dreier seg oftest om en godartet vevsøkning, hyperplasi, men leukoplaki kan også utvikle seg til en kreftsvulst. Man bør derfor vurdere om det skal tas prøver av hvite slimhinneforandringer for mikroskopiundersøkelse. Ikke sjelden sees dette i forbindelse med snusbruk, og leukoplakiene opptrer i de områdene av munnslimhinnen hvor snusen blir plassert.
Kreft i munnslimhinnen kan manifestere seg som sår som ikke vil gro, ofte med blødningstendens og en fortykket voll rundt såret. Kreftsvulster kan også fremstå som en stor vevsmasse som buker seg frem på overflaten. Det kan oppstå svulster i både de små og de store spyttkjertlene, og svulstene kan være godartede, adenomer, eller ondartede, adenokarsinomer (kreft). Enkelte ondartede svulster, som adenocystisk karsinom (en spesiell variant av adenokarsinom i spyttkjertler), kan forholde seg forholdsvis rolig i en årrekke før de sprer seg til andre organer, fortrinnsvis lungene. Godartede knokkelsvulster er oftest lette å fjerne, mens ondartede svulster, for eksempel et osteogent sarkom, kan kreve fjerning av store deler av kjeven med tenner.
Medisiner som årsak
Enkelte medisiner kan gi en overvekst av og betennelse i tannkjøttet, såkalt hyperplastisk gingivitt.
Overvekst av gingiva kan skyldes enkelte medisiner, i hovedsak medisiner som brukes ved epilepsi, immundempende behandling og blodtrykkssenking. Disse kan sammen med utilstrekkelig tannrengjøring medføre at man får en blomkålaktig overvekst av tannkjøttet. En slik overvekst kalles generelt for hyperplasi. Dette ødelegger ikke tannfestet. Behandlingen er bedret munnhygiene og tannrengjøring, eventuelt kirurgisk fjerning av overvekten. I tillegg kan legen vurdere å endre medisinen til en annen type som ikke har denne bivirkningen.
Sykdommer i andre organsystemer
En rekke sykdommer som i utgangspunktet rammer andre organer og organsystemer kan gi seg utslag i munnhulen. For eksempel kan det oppstå sår i munnviken og rød, smertefull tunge, såkalt Plummer-Vinsons syndrom. Et annet eksempel på en slik sykdom er Crohns sykdom som kan gi betennelse i munnslimhinnen, og ulike typer blodkreft (leukemi) kan forårsake overvekst av tannkjøtt, sårdannelse og blødning.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.