presbyopi

Presbyopi betegner nedsatt evne hos middelaldrende og eldre til å se skarpt på nært hold, og kalles derfor populært også «gammelmannsyn». Tilstanden skyldes at øyelinsen med årene blir stivere, noe som medfører redusert akkomodasjonsevne.

Faktaboks

Uttale
presbyopˈi
Etymologi
av gresk presbys, ‘gammel mann’, og ops, ‘øye’
Også kjent som

gammelmannssyn

Presbyopi er således ikke det samme som langsynthet, som skyldes at øyet ved avstandssyn er for kort i forhold til øyets lysbrytende evne, eller at øyets lysbrytende kraft er for svak, slik at parallelle stråler først samles bak netthinnen når øyet ikke akkomoderer.

Hos normalt seende personer (se emmetropi) merker man vanligvis presbyopien først noe ut i 40-årsalderen, i form av ubehag i øynene ved langvarig lesning og behov for lengre leseavstand og /eller bedre lys for å kunne se skarpt. Tilstanden avhjelpes med lesebrille. Den må gjerne gjøres sterkere med noen års mellomrom for å kompensere for den stadig avtagende akkomodasjonsevnen, inntil man i 60-årsalderen trenger en brille på + 2,5–3 dioptrier (hos en emmetrop person). Også nærsynte får med årene redusert akkomodasjonsevne, og vil merke dette ved at lesesynet med deres vanlige avstandsbrille gradvis blir dårligere. Som et alternativ til rene lesebriller finnes bifokale og progressive briller, hvor brilleglassenes sentrale del er tilpasset lange avstander, mens den nedre «nærdelen» er tilpasset leseavstanden.

Selv om presbyopi altså er et normalt aldringsfenomen og ingen sykdom, vil en del middelaldrende og eldre ønske å kunne se godt både på avstand og på nært hold uten briller. Dette kan for eksempel oppnås ved at det ene øyet ved bruk av kontaktlinser korrigeres for avstandssyn og det andre for syn på nært hold (såkalt monovision), eller ved å få innoperert multifokale intraokulære linser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg