langsynthet

Langsynthet er en brytningsfeil i øyet som innebærer at parallelt innfallende lysstråler (det vil si stråler fra et objekt minst 6 meter fra øyet) samles i et punkt bak netthinnen, i stedet for i et punkt på netthinnen. Selv om man bruker betegnelsen «normalsynt» om en emmetrop person, er det faktisk flere langsynte mennesker enn emmetrope. I gjennomsnitt har mennesker i Skandinavia en lett grad av langsynthet på cirka + 0,75 dioptrier.

Faktaboks

Også kjent som: hypermetropi, overlangsynthet

Årsaker

Langsynthet skyldes at øyet er for kort i forhold til øyets lysbrytende kraft, slik at parallelle stråler først samles bak netthinnen når øyet ikke akkommoderer. Ved gjennomsnittlig lengde av øyeeplet vil altså brytningskraften i et langsynt øye være svakere enn vanlig, mens ved vanlig brytningskraft vil øyeeplet hos langsynte være kortere enn vanlig. Ikke sjelden er både øyets akselengde og brytningskraft noe utenfor de vanligste gjennomsnittsverdier.

Ordinær langsynthet må ikke forveksles med såkalt «alderslangsynthet» (presbyopi), som skyldes at øyelinsen med økende alder mister sin elastisitet og derved sin evne til nærinnstilling, slik at man trenger briller for å se skarpt på nært hold, for eksempel til lesing.

Symptomer og diagnostikk

Yngre mennesker vil kunne kompensere for lave eller moderate grader av langsynthet ved å øke lysbrytningen (akkomodere). Dette vil imidlertid ofte virke trettende i lengden, og kan resultere i at personen får hodepine eller tretthetsfornemmelse i eller over øynene (astenopi). Hos eldre mennesker, som har fått redusert eller opphevet sin akkomodasjonsevne, fører langsyntheten til at de også ser uklart på lang avstand. Hos noen barn vil langsynthet føre til eller medvirke til innoverskjeling (konvergent skjeling).

Hos småbarn, som har stor akkommodasjonsevne, kan langsynthet kun påvises etter at akkommodasjonen er lammet med øyedråper, for eksempel atropin (et antikolinergt middel). Cyklopentolat eller metaoxedrin, øyedråper kan også benyttes. Brytningsfeilen påvises da objektivt ved skiaskopi eller ved bruk av autoforopter.

Behandling

En samlelinse (plusslinse), det vil si en linse som er konveks, foran øyet vil kunne bryte lysstrålene fra det iakttatte objektet, slik at disse samles (fokuseres) på netthinnen. Langsynthet korrigeres med de sterkeste plusslinsene som gir brukeren optimalt avstandssyn uten å måtte akkomodere. Derved oppnås akkommodasjonshvile på avstand, slik at akkomodasjonen reserveres for syn på nært hold. Sterkere plussglass enn dette vil gjøre øyet nærsynt.

Barn

Hos barn med innoverskjeling (esotropi) på grunn av langsynthet kan skjelingen ofte helt eller delvis oppheves med briller, som vanligvis skal korrigere hele den tilstedeværende langsyntheten.

Voksne

Voksne som er langsynte, vil trenge lesebriller tidligere enn normalsynte, fordi langsynte altså må bruke deler av sin akkomodasjon allerede på avstand. Eldre mennesker med liten eller ingen akkommodasjonsevne må altså, selv om de kun har en moderat langsynthet, bruke briller for å se skarpt på avstand.

Kontaktlinser og laser

Langsynthet kan også korrigeres med kontaktlinser. Man kan også bruke excimerlaser til å korrigere lave og moderate grader av langsynthet, men både treffsikkerhet og effekt er fortsatt i 2019 betydelig dårligere ved langsynthet enn ved nærsynthet.

Intraokluære linser og «clear lens extraction»

Mens større grader av nærsynthet godt kan korrigeres med en såkalt intraokulær kontaktlinse (ICL), vil øyets kortere akselengde og grunnere forkammer ved større grader av langsynthet gjøre plassering av en slik linse foran øyets egen linse mindre egnet. I slike tilfeller kan man overveie å fjerne personens egen øyelinse og erstatte denne med en kunstig intraokulær linse av passende styrke, såkalt clear lens extraction (CLE).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Syn og øyesykdommer

Gunnar Høvding

Professor emeritus i øyesykdommer, Universitetet i Bergen