nærsynthet

Nærsynthet (myopi) skyldes en brytningsfeil i øyet som gjør at man bare ser klart på nært hold. Tilstanden innebærer at parallelt innfallende lysstråler samles i et punkt foran netthinnen i stedet for i et punkt på netthinnen. Nærsynthet oppstår når øyets lysbrytende kraft er for stor i forhold til øyets akselengde (brytningsmyopi) eller når øyet er for langt i forhold til øyets brytningskraft (axial myopi).

Faktaboks

også kjent som:

myopia, myopi

Det nærsynte øyet kan se skarpt på kortere hold enn et emmetropt øye uten å akkommodere, mens gjenstander på lang avstand gir et uskarpt bilde på netthinnen. Både nærpunktet og fjernpunktet vil derfor ligge nærmere øyet enn ved normal lysbryting hos emmetrope personer.

Man regner med at minst 30 prosent av befolkningen i de vestlige land er nærsynte, i land som Taiwan og Japan langt flere. De fleste er nærsynte i lett grad, det vil si mindre enn –2 D (dioptri). Generelt har hyppigheten av nærsynthet i de fleste befolkningsgrupper økt radikalt de siste tiårene.

Nærsynthet begynner gjerne i barneårene og øker litt opp gjennom skoleårene, slik at barna må skifte brilleglass fra tid til annen. Denne utviklingen stanser oftest i 15–20-årsalder og innebærer ingen fare for synet. I enkelte sjeldne tilfeller fortsetter øyets lengdevekst også etter 20-årsalder, og myopien kan da nå svært høye grader (eksessiv myopi).

Årsaker

Nærsynthet skyldes vanligvis at øyet er blitt for langt i retningen forfra-baktil, men kan også skyldes at øyets lysbrytning er for sterk. Nærsynthet på grunn av for kraftig lysbrytning sees hyppigst hos eldre mennesker hvor aldersforandringer i linsen gjør at dens brytende kraft øker. Dette er forklaringen på at en del eldre mennesker igjen begynner å kunne lese uten å bruke lesebriller.

Hva som dirigerer øyets lengdevekst er man ikke sikker på, men arvelige forhold spiller sannsynligvis en stor rolle. Øyet vokser spesielt mye i de første leveårene.

De aller fleste er født med en lett til moderat langsynthet som avtar med alderen. Hvis øyets vekst fortsetter slik at øyet blir lengre enn det som svarer til den samlede brytende kraften, oppstår nærsynthet. Det har i mange år vært diskutert i hvilken grad miljømessige forhold kan medvirke til utviklingen av nærsynthet. Sannsynligvis kan mye lesning og nærarbeid forskyve utviklingen noe i retning av nærsynthet, men neppe særlig mye. Man ser for eksempel økende hyppighet av nærsynthet hos tidligere naturfolk, hvor siste generasjon har skole- og lesearbeid i langt større grad enn tidligere generasjoner. Man skal likevel være forsiktig med å slutte for mye ut av slike observasjoner, da det også er mange andre forhold som samtidig er endret i samfunnet.

Hos diabetikere kan man noen ganger se at øyets brytning varierer betydelig med nivået på blodsukkeret; et høyt blodsukker kan medføre at linsen bryter lyset sterkere, slik at det oppstår forbigående nærsynthet.

Symptomer

Nærsynthet utvikler seg gjerne i barne- og ungdomsårene. Tilstanden tiltar gjennom noen år i oppveksten, for så å holde seg stasjonær. Nærsynte barn myser ofte for å slippe en smalere lysbunt inn i øyet, slik at dybdeskarpheten øker. Eldre barn klager ofte over at de ser fjerne gjenstander dårlig, for eksempel skriften på tavlen i klasserommet.

Sterke grader av nærsynthet, ofte definert til mer enn -7 – –9 D, kalles eksessiv myopi. Jo større nærsynthet over dette, jo mer er øyet disponert for indre degenerative tilstander, med blødninger, funksjonsnedsetting og netthinneavløsning til følge. Det fører til at man, selv med riktige brilleglass, ikke alltid oppnår normalt syn. En annen ulempe er at sterke minusglass i briller medfører en forminsking av bildet. Denne effekten er imidlertid ubetydelig med kontaktlinser.

Behandling

Nærsynthet korrigeres med den svakeste spredelinsen som skal til for at pasienten skal se klart på avstand. Hvis man gir sterkere linse enn dette, vil barn og yngre voksne fortsatt kunne se klart, men da ved hjelp av akkommodasjon, noe som kan føre til tretthet etter en tid.

Et nærsynt øye på cirka –3 D kan se skarpt i vanlig leseavstand uten å akkomodere. Øyet vil med årene miste sin akkomodasjonsevne, men vil altså likevel kunne lese uten lesebriller. Den nærsynte vil imidlertid trenge briller for å se skarpt på lang avstand.

Kirurgi

Det er mulig å operere for nærsynthet. Tidligere ble radiær keratotomi benyttet, men er nå for det meste avløst av behandling med excimerlaser, enten alene eller som LASIK / LASEK. Ingen av disse metodene er imidlertid uten risiko, og resultatene er relativt sett dårligst ved behandling av høygradig nærsynthet (mer enn –9 D). I 1990-årene kom det linser som kan opereres inn i øyet i slike tilfeller, i mange tilfeller med godt resultat, men stundom også med postoperative komplikasjoner. For noen kan det også være et alternativ å foreta en grå stær-operasjon, selv om linsen er klar, fordi man ved en slik operasjon (såkalt klar linseekstraksjon) kan erstatte den normale linsen med en kunstig linse med en styrke som korrigerer nærsyntheten. Ulempen er blant annet at man mister akkomodasjonsevnen. Metoden er derfor best egnet for eldre mennesker som allerede har mistet det meste av denne evnen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg