Grå stær er det samme som fordunkling i øyelinsen. Normalt er øyets linse helt klar og gjennomsiktig. Hvis det oppstår uklarheter i linsen, kaller vi det grå stær. Det finnes alle grader av grå stær, fra små fordunklinger i den ytre delen av linsen, som ikke påvirker synet, til en fullstendig uklarhet i hele linsen så pasienten bare kan merke forskjell på lys og mørke (moden grå stær).
Grå stær er en vanlig lidelse. Den kan sees i alle aldre og kan være medfødt. Langt de fleste sees likevel hos eldre mennesker og skyldes aldersforandringer i øyet. Langvarig eksponering for ultrafiolett lys er muligens en medvirkende årsak. I tillegg disponerer tobakksrøyking og enkelte allmennsykdommer, for eksempel diabetes, for grå stær. Av og til kan det foreligge en åpenbar familiær disposisjon. Man kan også få grå stær på grunn av øyeskade eller annen sykdom i øyet, for eksempel langvarig indre øyebetennelse.
Fordunklingene begynner i noen tilfeller som en diffus uklarhet i kjernen (kjernestær), andre ganger sentralt i den bakre delen av linsen (subkapsulær katarakt) eller ytterst i linsen (kortikal katarakt). Det viktigste symptomet er generelt nedsatt syn, men symptomene kan variere med hvor i linsen uklarhetene sitter. Kjernestær kan føre til betydelig nærsynthet på det aktuelle øyet og eventuelt dobbeltsyn. Selv en tilsynelatende beskjeden subkapsulær katarakt kan gi betydelige synsproblemer, ofte blending (for eksempel lys fra møtende biler). Grå stær gir ingen smerter.
Som regel utvikler den grå stæren seg over flere år, men hastigheten på denne utviklingen kan variere betydelig fra person til person. Grå stær kan også en sjelden gang være medfødt og eventuell operasjon utføres da i løpet av kort tid slik at synsutviklingen hindres minst mulig.
Grå stær. Moderne operasjonsmetode (fakoemulsifikasjon) for grå stær.
Man har så langt ikke funnet noe effektivt forebyggende middel mot grå stær. Operasjon er eneste mulighet for behandling. Det foreligger god grunn (indikasjon) for operasjon når den grå stæren kan forklare symptomene, og disse er så vidt plagsomme at vedkommende er villig til å ta den risikoen som en operasjon innebærer. Med andre ord må mulig synsgevinst stå i et rimelig forhold til operasjonsrisikoen. Hvis man har problemer i det daglige, for eksempel med lesing, arbeide eller bilkjøring, vil det for de fleste neppe være grunn til å vente da risikoen ved stæroperasjon i de aller fleste tilfeller er meget lav.
Ved operasjonen, som vanligvis kan foretas i dråpebedøvelse og tar cirka 15 minutter, fjerner man den uklare linsen og setter en klar linse av kunststoff inn i øyet i stedet. Slike linser, som vanligvis er laget av silikon eller akryl, finnes i forskjellige styrker slik at man i forbindelse med operasjonen også kan få rettet opp eventuelle brytningsfeil som nærsynthet og langsynthet. Hvis det foreligger stor astigmatisme («skjev hornhinne») kan denne også korrigeres helt eller delvis med spesielle linser. Videre kan det legges inn multifokale linser som gir mulighet for fullstendig brillefrihet, men med den ulempe at mørke- og kontrastsyn vil bli dårligere enn med vanlige enstyrkelinser. På grunn av disse ulempene er det de senere årene utviklet en annen type spesial-linser som gir mindre synsforstyrrelser, såkalte EDOF-linser der EDOF står for «extended depth of focus». Disse linsene gir noe utvidet dybdeskarphet slik at man vil kunne se brukbart både på langt hold og i skjermavstand (cirka 60 centimeter) uten bruk av brille, men gir ikke like godt lesesyn på 40 centimeters avstand som de multifokale linsene. Et annet alternativ som gir litt av den samme effekten er å bruke vanlige enstyrkelinser, men gjøre det ene øyet litt nærsynt og det andre normalsynt. Dette kalles minimonovision. Det er altså flere mulige linseløsninger der alle har fordeler og ulemper. Øyelegen må sammen med pasienten finne den løsningen som gir det beste kompromisset for den enkelte pasienten. Uansett hvilken linseløsning som velges vil det alltid være en viss usikkerhet med hensyn til hvilken «brillestyrke» man faktisk oppnår.
Vanligvis benyttes en operasjonsteknikk som kalles fakoemulsifikasjon. Gjennom små operasjonssår i kanten av hornhinnen lages en sirkulær sentral åpning i fremre del av kapselen som omslutter linsen. Gjennom denne åpningen suges det uklare linseinnholdet ut med et instrument der tuppen svinger med ultralydhastighet. Derved får man knust og suget ut den harde linsekjernen. Deretter settes den nye kunstige linsen inn i den gamle kapselen. Hvis operasjonen forløper uten større komplikasjoner og det ikke foreligger annen sykdom i øyet, vil pasienten i de aller fleste tilfeller få et helt normalt syn på det opererte øyet.
Hos noen vil den intakte bakre delen av linsekapselen kunne bli fordunklet etter en tid (etterstær). Symptomene vil da arte seg som om man fikk grå stær på nytt. Denne etterstæren kan imidlertid enkelt og raskt behandles ved at det lages en åpning sentralt i den uklare kapselen med en spesiell type laser (YAG-laser).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.