Regional helsetjeneste, tidligere betegnelse på den helsetjeneste som ble ytt med grunnlag i et samarbeid mellom flere fylkeskommuner.

Grunnlaget for det regionale helsesamarbeidet ble lagt gjennom Stortingsmelding nr. 9 (1974–75). Landet ble da foreslått inndelt i fem helseregioner. Forutsetningen var at fylkeskommunene i hver region skulle samarbeide om tiltak som det ikke var faglig eller økonomisk forsvarlig å etablere i den enkelte fylkeskommune. Sykehusene ble inndelt i lokalsykehus og sentralsykehus som den enkelte fylkeskommune var ansvarlig for å drive, samt regionsykehus som i tillegg til å yte vanlige sykehustjenester på vegne av egen fylkeskommune, skulle yte høyt spesialiserte tjenester til pasienter fra alle fylker i regionen. Det regionale samarbeidet mellom fylkeskommunene bød på store problemer og hadde i nær 20 år ganske vanskelige kår.

I 1993 ble det regionale samarbeidet kraftig styrket etter påtrykk fra Stortinget og regjeringen. Fra 1998 ble plikten til samarbeid mellom fylkeskommunene om den regionale helsetjenesten lovfestet. Fra og med 2002 ble ansvaret for spesialisthelsetjenesten overført til de statlige regionale helseforetakene. De geografiske grensene for disse samsvarer med de regiongrensene som var gjeldende for det fylkeskommunale samarbeidet den siste tiden.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.