Genteknologi, sett med teknikker som gjør det mulig å isolere, karakterisere, modifisere, rekombinere og mangfoldiggjøre DNA-molekyler, samt å studere uttrykket og virkemåten til gener. Genspleising eller rekombinant DNA-teknologi, er en viktig basal del av genteknologien.

I dag har genteknologien en bred anvendelse både i forskningslaboratorier og i genetisk diagnostikk. Genteknologien har åpnet for en mye dypere forståelse av cellulære mekanismer og årsaker til sykdom. Den har også blitt et viktig redskap for at man skal forstå hvordan gener reguleres, hva som går galt når en normal celle går over til å bli en kreftcelle, eller hva som styrer fosterutviklingen og hva som kan gå galt når misdannelser oppstår i et foster.

Genteknologien har gitt ny viten om en rekke arvelige sykdommer slik at det i dag er mulig å diagnostisere langt flere slike sykdommer på det molekylære plan. Dette gir bedre muligheter for behandling og for arvebærerdiagnostikk inklusive diagnostikk på preimplanterte embryoer og fostre. En kombinasjon av genteknologisk diagnostikk og prenatal diagnostikk har bl.a. ført til at det på Kypros nærmest ikke lenger fødes barn med den arvelige blodsykdommen thalassemi. Denne sykdommen var meget hyppig ettersom bærerfrekvensen av gendefekter som gir sykdommen, er høy på Kypros.

Den økte forståelsen som genteknologien har gitt når det gjelder så vel nedarvede som ervervede sykdommer, har i første omgang ført til forbedret behandling med tradisjonelle metoder, dernest til utvikling av nye medisiner og nye terapeutiske behandlingsprinsipper. Et felt med stor forventet betydning i nær fremtid er genterapi, hvor man bruker basal kunnskap fremkommet ved molekylær grunnforskning til å erstatte sykdomsgener hos alvorlig syke pasienter med «friske» gener.

Genteknologien danner grunnlaget for all moderne bioteknologi. Siktemål for kommersielt anvendt bioteknologi kan være landbruksmessige forbedringer av produksjon ved hjelp av små forandringer i arvemassen til planter eller dyr, eller fremstilling av produkter til medisinske formål. Genteknologien skaper dessuten grunnlag for utvikling av mikroorganismer til spesielle formål, som f.eks. det å ta seg av oljeforurensning. Farmasøytisk industri verden over har satset store beløp på å skaffe seg kunnskap for å videreutvikle denne teknologien til fremstilling av nye medisiner.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.