Revaksinasjon, gjentatt vaksinasjon. Vaksine gir ofte midlertidig beskyttelse og må derfor i mange tilfeller gjentas. Man gir én eller flere doser med vaksine når immuniteten etter primærvaksinasjonen antas å være eller påviselig er betydelig svekket.

Påfyllingsdoser som blir gitt i skolealder (fra 7–8 år), regnes som revaksinasjonsdoser. Etter ungdomsskolealder er det særlig aktuelt med revaksinasjon ved utenlandsreiser. Man anbefaler revaksinasjon mot difteri og stivkrampe (tetanus) dersom det er gått mer enn 10 år siden siste vaksinasjon. Mot poliomyelitt anbefaler man et kortere vaksinasjonsintervall, 5–10 år. For å ha gyldig vaksinasjonssertifikat for gul feber må man revaksineres innen 10 år etter siste vaksinasjon. Ved andre vaksiner må behovet for revaksinasjon bedømmes individuelt, eventuelt etter at man har bestemt antistoffnivået i blodet (for eksempel pneumokokkvaksine). Andre ganger revaksinerer man ved mistanke om smitte, for eksempel ved rabies og stivkrampe

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.