difteri

Difteri. Difteri-antiserum lages ved at det er sprøytet inn svekket difteritoksin (blått) på hesten. Etter en tid oppstår det antistoffer (rødt) i serum, som tappes ut sammen med blodet.

Difteri. av /Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Difteri, diphtheria, infeksjon med difteribakterien Corynebacterium diphteriae.

Difteri forekommer hovedsakelig som luftveisinfeksjon med feber og svelgbesvær, med membraner på og omkring tonsillene (mandlene). Kan også opptre som hudsykdom, særlig i u-land. Toksin som bakteriene produserer, kan gi alvorlige og livstruende komplikasjoner fra hjerte, nyrer og nervesystem (lammelser).

Utbredelse

Difteri var en vanlig sykdom her til lands frem til annen verdenskrig, men er nå forlengst utryddet. I mange andre land representerer difteri i dag fortsatt et betydelig helseproblem, og risiko for import av difteri til Norge er derfor teoretisk til stede. All erfaring viser imidlertid at risikoen for smitte ved opphold på turiststeder er ytterst liten. Antitoksin (serum) mot difteritoksin er en viktig del av behandlingen, i kombinasjon med antibiotika.

Difteritoksinet

Difteritoksinet er navnet på giftstoffet som difteribakteriene produserer under veksten i den smittede organismen eller i kunstige næringssubstrater. Giftstoffet er et enzym som angriper en av delene i proteinsyntesemekanismen og stopper proteinsyntesen i celler der enzymet trenger inn.

Ordet

Ordet difteri kommer av gr. 'hud, skinn'; navnet skyldes den hinnen som oppstår på de angrepne stedene.

Historie

Oppdaget av F. A. J. Löffler i 1884.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg