difteri

Difteri. Difteri-antiserum lages ved at det er sprøytet inn svekket difteritoksin (blått) på hesten. Etter en tid oppstår det antistoffer (rødt) i serum, som tappes ut sammen med blodet.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Difteri er infeksjon med difteribakterien Corynebacterium diphteriae, en bakterie som ble oppdaget av F. A. J. Löffler i 1884. Toksin som bakteriene produserer kan gi alvorlige og livstruende komplikasjoner fra hjertet, nyrene og nervesystemet (lammelser). Sykdommen angriper først og fremst svelg og nese, noen ganger luftrøret og bronkiene, og danner grålige membraner på og omkring mandlene (tonsillene). Den kan også ha sitt sete i hudsår, for eksempel på navlestedet hos nyfødte barn, men dette er vanligere i utviklingsland.

Faktaboks

etymologi:

av gresk diphthera, 'hud, skinn', av hinnen som oppstår på de angrepne stedene

Symptomer og forløp

Oftest begynner sykdommen i svelget, hvor det opptrer hvite pletter (belegg) på og omkring mandlene, og dette kan etter hvert flyte sammen og dekke mandler, gane og svelg. Ved nesedifteri er blodig snue det viktigste symptom, ofte bare fra det ene nesebor. Fra svelget kan sykdommen bre seg til strupehodet. Dette fører til pustevansker (krupp), av og til kvelningsanfall som krever operativt inngrep (tracheotomi).

Dessuten kan sykdommen bli farlig gjennom virkningen av difteribasillenes giftstoff, som produseres i kroppen under sykdommen (difteritoksin), og som særlig virker på hjertemuskelen og nervesystemet. Påvirkningen av nervesystemet viser seg særlig ved lammelser av den bløte gane. Difteribasillen kan finnes i svelget hos oftest friske individer, uten at disse har vært eller nødvendigvis behøver å bli syke (basillebærere). Disse er av betydning for sykdommens utbredelse.

Utbredelse

Difteri var en vanlig sykdom i Norge frem til andre verdenskrig, men er nå forlengst utryddet takket være vaksinasjon av barn.

I mange andre land representerer difteri i dag fortsatt et betydelig helseproblem, og risiko for import av difteri til Norge er derfor teoretisk til stede. All erfaring viser imidlertid at risikoen for smitte ved opphold på turiststeder er ytterst liten.

Difteritoksinet

Difteritoksinet er navnet på giftstoffet som difteribakteriene produserer under veksten i den smittede organismen eller i kunstige næringssubstrater. Giftstoffet er et enzym som angriper en av delene i proteinsyntesemekanismen og stopper proteinsyntesen i celler der enzymet trenger inn.

Behandling, vaksine

Påvisning av difteribasillen er avgjørende for diagnosen, men kan undertiden være vanskelig. Under sin vekst danner den et giftstoff som ved innsprøyting på dyr fremkaller dannelse av motgift (antitoksin). Antitoksinet er det viktigste middelet ved behandling av sykdommen, men forutsetter en tidlig diagnose.

Difterivaksinen fremstilles av formalinbehandlet difteritoksin. Dette har mistet sin giftvirkning, men har beholdt evnen til å stimulere organismen til å danne motgift (antitoksin) mot difteritoksinet. Et slikt modifisert toksin kalles et toksoid (tidligere kalt anatoksin). Både penicillin og erytromycin er effektive mot difteribasillen, men i motsetning til difteriserum påvirker de ikke difteritoksinet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg