Rabies, hundegalskap, virussykdom som angriper nervesystemet og forårsakes av et Lyssa-virus. Sykdommen spres av ville dyr som rev, stinkdyr og flaggermus og av tamme dyr som hunder, katter og kyr. Alle pattedyr kan få rabies. Mennesker smittes oftest gjennom hundebitt.

Rabies finnes på alle kontinenter unntatt Australia og Antarktis. Rabies har forekommet på Svalbard, men ellers er Norge som de fleste land i Vest-Europa rabiesfritt. I Russland og en del andre land i Øst-Europa er rabies et betydelig problem særlig hos rev, mens humane tilfeller forekommer nokså sjelden. På verdensbasis dør mellom 35 000 og 50 000 mennesker av rabies årlig. De fleste tilfellene forekommer i India etter hundebitt. I Sør-Amerika og Karibia er flaggermus en viktig vektor, som smitter både dyr og mennesker.

Inkubasjonstiden er vanligvis mellom 2 og 8 uker, men kan i sjeldne tilfeller være flere år. Fra bittsåret i huden går virus via nervene til ryggmargen og videre til hjernen, hvor de forårsaker en hjernebetennelse (encefalitt). Fra hjernen kan virus senere spres perifert, blant annet til spyttkjertlene.

Angst og uro kan være tidlige sykdomssymptomer, etterfulgt av smerter og kløe på bittstedet. Senere kommer symptomer som avspeiler affeksjon i ryggmarg og hjerne.  Påvirkning av hjernenerver gir blant annet smertefulle spasmer og svelgningsproblemer. Slike spasmer og panikklignende reaksjoner kan utløses når pasienten forsøker å drikke vann (hydrofobi).

Noen pasienter har raserianfall og andre psykiatriske symptomer. Sykdommen varer sjelden mer enn 4-5 dager før pasienten dør i koma.

Diagnosen stilles ut fra sykehistorie og kliniske symptomer.

Risikoen for å bli smittet av rabiesviruset i utlandet er liten, men når man blir bitt av hunder i land med rabies, dukker spørsmålet om mulig rabiessmitte alltid opp. Ved berettiget mistanke om at en person kan være smittet, må man raskt vaske såret grundig med såpe og vann, og gi pasienten immunglobulin (dersom vedkommende ikke tidligere er fullvaksinert) og vaksine (to doser dersom vedkommende tidligere er vaksinert, og opptil seks doser i løpet av en måned dersom vedkommende ikke tidligere er vaksinert).

I Norge vil en pasient med rabies bli lagt under intensiv behandling. Dette vil omfatte respiratorbehandling, vaksinasjon, immunglobulinbehandling, smertestillende og beroligende medikasjon. Formålet med behandlingen vil først og fremst være å lindre pasientens symptomer og plager. Spytt fra pasienter med rabies er potensielt smittsomt, og pleiepersonalet må derfor være vaksinert og må følge strenge regler for å unngå kontaktsmitte.

Vaksinering mot rabies før utenlandsreise kan være aktuelt for personer som antas å løpe spesielt stor risiko for å komme i kontakt med rabiesinfiserte dyr under utenlandsoppholdet. Vaksinasjonen gir ikke livsvarig beskyttelse. Ved mistanke om rabiessmitte skal derfor også tidligere vaksinerte alltid ha to injeksjoner med vaksine.

Massevaksinasjon av hunder er et viktig tiltak for å redusere rabiesforekomsten. Hund og katt som innføres til Norge, skal være vaksinert.

Dersom man behandler såret og gjennomfører vaksinasjonen forskriftsmessig, og i tillegg gir immunglobulin til tidligere uvaksinerte, er risikoen for at man skal utvikle rabies, svært liten. På den annen side må man regne med at alle pasienter som har utviklet rabies, vil dø.

Dog har noen få pasienter de siste årene overlevd takket være aggressiv intensiv behandling. 

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.