Romsyke er et vanlig problem under bemannet romfart og viser seg gjennom symptomer som kvalme, brekninger, appetittløshet og utmattelse. Symptomene er ubehagelige og behandles ofte med reisesykemedisiner. De gir seg oftest etter 3-4 dager i vektløshet, men øker igjen de første dagene etter retur til normal tyngdekraft. Romsyke er et vesentlig praktisk problem fordi den kan gjøre romfarere ute av stand til å arbeide deler av tiden de er i rommet.
romsyke
Kortvarig vektløs tilstand (mikrogravitasjon) i et fly under parabelflyging. Det er morsomt å slå kollbøtter, men i vektløs tilstand fungerer ikke øresteinsorganene i det indre øret. De gjentatte hodebevegelsene vil stimulere netthinnen og synsbarken, men ikke likevektssentrene i hjernen, som får informasjon fra øresteinsorganene. Dette fører til en sansekonflikt i hjernen og utløser ofte uvelhet med kvalme, brekninger og utmattelse.
Forekomst
Romsyke rapporteres av 60–80 prosent av romfarere de første to til tre dagene i vektløshet og de første dagene etter retur til jorden. De samme symptomene er vanlige under mikrogravitasjon ved parabelflyging.
Romsyke ser ikke ut til å være et problem så lenge romfarere befinner seg i ro. De første romferdene fant sted i svært trange farkoster som ikke tillot bevegelser, og det var først senere, under Apollo- og SpaceLab-programmene at man fikk gode tall på forekomsten av romsyke.
Årsaker
Romsyke skyldes antagelig en sansekonflikt som har visse fellestrekk med reisesyke. I begge tilfeller oppstår en konflikt mellom informasjonen hjernen får fra synet og balanseorganet i det indre øret. Vektløshet er spesielt problematisk for øresteinsorganene (otolittorganene), som er avhengige av tyngdekraften for å fungere riktig, særlig ved hoderotasjon fremover og bakover (nikking) eller fra skulder mot skulder (rulling). Det er også disse hodebevegelsene som i størst grad forverrer symptomene ved romsyke, mens symptomene avtar når hodet holdes i ro. I vektløs tilstand vil slike hodebevegelser oppfattes som normalt av synssansen, men ikke av likevektsorganet i øret. Dette fremkaller kvalme, antakelig gjennom stimulering av brekningssenteret i hjernestammen.
Symptomer
De vanligste symptomene på romsyke er svetting, uvelhet, dårlig appetitt, kvalme, utmattelse, brekninger og spisevegring. Symptomene er ufarlige, men ubehagelige, og kan begrense romfareres arbeidsevne den første tiden i vektløs tilstand. Symptomene gir seg oftest etter tre til fire dager i vektløshet, men øker igjen de første dagene etter retur til normal tyngdekraft.
Behandling og forebygging
Symptomene på romsyke kan reduseres ved å unngå for mye hodebevegelser de første dagene i vektløs tilstand. Det er også vanlig å forebygge symptomene med medisiner mot reisesyke. Et problem med disse medikamentene er at de gir døsighet med redusert oppmerksomhet og reaksjonsevne. Man har derfor lagt mye innsats i å trene opp og velge ut personell til bemannede romferder for å redusere problemene med romsyke. Symptomene har imidlertid vist seg vanskelige å forutse, og de kan i liten grad reduseres ved hjelp av trening.
Historikk
Romsyke ble rapportert av de første sovjetiske kosmonautene på begynnelsen av 1960-tallet og av amerikanske astronauter noe senere, i forbindelse med Apollo-, Skylab- og romfergeprogrammet.
Etter opphold på romstasjonen Skylab utviklet en del av besetningen toleranse for vektløshet som gjorde at de få dager senere kunne delta i parabelflyging uten å få symptomer på romsyke. Ett år senere så det imidlertid ut til at denne toleransen var forsvunnet.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.