Balanseorganet, opprettholder likevekten og den romlige orientering ved registrering av hodets stilling og stillingsforandringer, synet og muskelfølelsen. Ved enhver påvirkning av likevekten sendes nerveimpulser via hjernen til muskulaturen for å forandre kroppens holdning eller stilling slik at likevekten gjenopprettes.

Balanseorganet ligger i det indre øre ved siden av hørselorganet, i den del av tinningbenet (os temporale) som stikker inn i hodeskallen (pyramidebenet, pars petrosa). Det er et hulrom i benet, formet som tre halvsirkelformede bueganger (ductus semicirculares) i tre forskjellige plan vinkelrett på hverandre. Én danner 30° med horisontalplanet, én peker på skrå fremover og én på skrå bakover. Venstre og høyre balanseorgan er som et speilbilde av hverandre. De munner ut i en felles forgård (vestibulum) som består av to blæreformede utbuktninger, sacculus og utriculus. Alle disse bengangene er kledd med et cellelag og fylt med en væske (endolymfe). Også mellom cellelaget og benveggen er det væske (perilymfe). Hver av buegangene har en liten utvidelse (ampulla) før de munner ut i forgården. I denne utvidelsen sitter det et spesialisert sanseepitel som er forbundet til balansenerven. Når hodet beveges, settes endolymfen i en eller flere av buegangene i strømninger som påvirker sansecellene i ampullen i vedkommende buegang.

Også i sacculus og utriculus er det sanseepitel med fine hår som vender inn mot endolymfen. Det er her dekket av en geléaktig masse som inneholder små krystaller (statolitter, otolitter eller statokonier) av kalsiumkarbonat. På grunn av sin tyngde vil de påvirke sansecellene under. Denne delen av balanseorganet registrerer hodets stilling i rommet, dvs. bevegelse som angår tyngdekraften (fremover/bakover, oppover/nedover), mens buegangene registrerer dreiebevegelser i rommet.

Balanseorganets funksjon kan prøves ved å undersøke hvordan en person står med lukkede øyne (se Rombergs prøve), beveger seg eller hvordan øyebevegelsene er. Raske, rykkende bevegelser i øynene (nystagmus) kan normalt sees ved plutselig oppbremsing av dreiebevegelser. Såkalt galvanisk nystagmus kan frembringes ved å lede likestrøm på ca. 0.05 mA fra den ene øreknuten (processus mastoideus) til den andre. Hos friske vil øyebevegelsen rette seg mot katoden (den negative pol). Kalorisk nystagmus kan oppnås ved å spyle øret med vann som er kaldere eller varmere enn kroppstemperaturen. Dette setter endolymfen i strømninger og fremkaller øyebevegelse. En asymmetri kan gi mistanke om skade av likevektapparatet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.