Flymedisin, læren om de fysiologiske og psykologiske tilstander som oppstår hos mennesker i forbindelse med flyging. De første flymedisinske undersøkelser skriver seg fra det 18. århundre, da luftballonger ble tatt i bruk. Man observerte da at lufttrykket og temperaturen sank etter hvert som ballongen steg, og man ble også oppmerksom på at oksygeninnholdet i luften sank med høyden. Se også atmosfæren.

Lufttrykket kan reduseres atskillig før oksygenmengden i blodet avtar så mye at det får betydning for kroppens tilstand. Erfaringer viser at mennesker tåler høyder på inntil 3000 m o.h. ganske godt og uten nevneverdige symptomer. Over 3000 m høyde vil det melde seg symptomer av forskjellige slag, og noen av de viktigste er omtalt under høydefysiologi og høydesyke.

Tålegrensen for hypoksi (tilstand hvor oksygentilførselen til kroppens vev ikke dekker deres behov) er individuell og varierer fra menneske til menneske. I tillegg til det avtagende oksygentrykket med høyden vil andre faktorer også gjøre seg gjeldende når det gjelder oksygenets transport i blodet, og dermed øke muligheten for hypoksi. Dette kan bl.a. være anemi, karbondioksid, medikamenter, sigarettrøyking etc. Alkohol nedsetter toleransegrensen for hypoksi. Tilstanden er farlig da symptomene kommer snikende uten forvarsel. I tillegg til andre symptomer gjør også psykiske faktorer seg gjeldende. Tretthetsfølelse kan oppleves som en form for velvære med nedsatt reaksjons- og tenke-evne. I over 3000 m høyde må oksygen være tilgjengelig i fly.

Det nedsatte lufttrykket, dysbarisme, gir symptomer fra kroppens hulrom, bl.a. fra mellomøre, bihuler, mage og tarmkanal. Pga. trykkforskjellen får man «dotter» og til dels smerter i ørene. For å utjevne trykkforskjellen på begge sider av trommehinnen hjelper det å tygge og svelge. Særlig ved forkjølelse tilstoppes kanalsystemet til bihulene, og dette medfører hodepine. Tarmluften utvides i høyere luftlag, og dette forårsaker gassdannelse og magebesvær. Temperaturen synker med høyden til man når 12 000 m. Er temperaturen + 15 °C på bakken, vil den være ca. 4 °C i 3000 m høyde og – 55 °C i 12 000 m høyde. Fra denne høyden vil temperaturen være nesten konstant oppover i de høyereliggende luftlag.

Gravitasjonskreftene (G-kreftene) er det også viktig å kjenne til under flyging. Ordet er en fellesbetegnelse på tyngdekraft og sentrifugalkraft, og på de naturkreftene som påvirker kroppen ved endring av fart og bevegelsesretning under flyging. Samspillet mellom disse kreftene må man ha nøye kjennskap til f.eks. ved stup- og kunstflyging.

Turbulens forekommer i urolig vær når luftmassene settes i bevegelse og virvler rundt. Dette kan også merkes i større fly. Da får man følelsen av at flyet synker ned i et tomrom pga. vertikale trykkgradienter i luftmassene. Under slike forhold kan flysyken melde seg. Sykdommen skyldes at de uvante bevegelsene stimulerer likevekts- eller balanseorganet. Dette medfører svimmelhet og uvelbefinnende, ofte ledsaget av brekninger, hodepine m.m. Av andre faktorer som man må være oppmerksom på innen flymedisin, er psykiske faktorer som angst, spenning, klaustrofobi o.l. Med flyenes store hastigheter følger også forstyrrelser av døgnrytmen og brå klimaforandringer.

Større passasjerfly er utstyrt med overtrykkskabiner som gjør at man har samme trykk som på toppen av Galdhøpiggen uansett høyde.

Flymedisineren har spesielle forutsetninger for å avgjøre om en pilot er helsemessig egnet for flyging. Før flygersertifikat innvilges, må godkjenning fra flymedisiner foreligge. Han deltar også i utredningen av de helsemessige sider ved flyhavari når det er nødvendig.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.