Flymedisin er læren om hvordan mennesker påvirkes i forbindelse med flygning, både fysiologisk og psykologisk.

Lufttrykket og oksygeninnholdet i luften synker med høyden. Lufttrykket kan reduseres atskillig før oksygenmengden i blodet avtar så mye at det får betydning for kroppens tilstand. Erfaringer viser at mennesker tåler høyder på inntil 3000 m.o.h. ganske godt og uten nevneverdige symptomer.

Større passasjerfly er utstyrt med overtrykkskabiner som gjør at man har et trykk som tilsvarer 1800 til 2400 m.o.h. i kabinen uavhengig av flyets høyde. Dette sikres ved hjelp av en kontinuerlig lufttilførsel med tilpasset utslipp for å gi en renseeffekt. Det konstante lufttrykket i passasjerfly motvirker farer ved lavt trykk og oksygenmangel.

Dersom man ikke hadde hatt overtrykkskabiner ville man over 3000 meters høyde kunne ha fått høydesyke.

Det lett nedsatte lufttrykket som er på vanlige passasjerfly, kan gi symptomer fra kroppens hulrom, blant annet fra mellomøre, bihuler, mage og tarmkanal. På grunn av trykkforskjellen får man «dotter» og til dels smerter i ørene. For å utjevne trykkforskjellen på begge sider av trommehinnen hjelper det å tygge og svelge. Særlig ved forkjølelse tilstoppes kanalsystemet til bihulene, og dette medfører hodepine. Tarmluften utvides i høyere luftlag, og dette forårsaker gassdannelse og magebesvær.

Turbulens forekommer i urolig vær når luftmassene settes i bevegelse og virvler rundt. Dette kan også merkes i større fly. Da får man følelsen av at flyet synker ned i et tomrom på grunn av vertikale trykkgradienter i luftmassene. Under slike forhold vil de uvante bevegelsene stimulere likevekts- eller balanseorganet. Dette medfører svimmelhet og uvelhet, ofte ledsaget av blant annet brekninger og hodepine.

Av andre faktorer som man må være oppmerksom på innen flymedisin, er psykiske faktorer som angst, spenning og klaustrofobi. Med flyenes store hastigheter følger også forstyrrelser av døgnrytmen og brå klimaforandringer.

Flylegen har spesielle forutsetninger for å avgjøre om en pilot er helsemessig egnet for flyging. Før flygersertifikat innvilges, må godkjenning fra flylege foreligge. Luftfartstilsynet har en liste over godkjente flyleger. Flyleger deltar også i utredningen av de helsemessige sider ved flyhavari når det er nødvendig.

De første flymedisinske undersøkelser skriver seg fra det 18. århundre, da luftballonger ble tatt i bruk. Man observerte da at lufttrykket og temperaturen sank etter hvert som ballongen steg, og man ble også oppmerksom på at oksygeninnholdet i luften sank med høyden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.