Rommedisin, medisinsk spesialitet som utforsker de fysiologiske påvirkninger som den menneskelige organisme utsettes for under reiser i verdensrommet. Mennesker kan tilpasse seg mange forskjellige leveforhold, men vektløshetmicrogravity») er en ny opplevelse for menneskekroppen. Forskning som omfatter astronautenes tilpasning til vektløshet er viktig, fordi en bemannet reise til planeten Mars nå oppfattes som gjennomførbart. En reise til Mars tar 150–300 dager én vei, avhengig av hvor mye drivstoff man kan bruke.

Den internasjonale romstasjonen (ISS), er en fast romstasjon som går i lav bane rundt Jorden, og besøkes av deltakere fra mange nasjoner. Der drives forskning på langtidseffekter av opphold i verdensrommet. Her følger en kort oversikt over en del observasjoner og funn om mennesket i rommet.

Knoklene mister kalsium under vektløshet («microgravity»). Det gjelder ikke bare vektbærende knokler, men også knokler med andre funksjoner. Tapet av knokkelmasse har i noen studier vært registrert til å være så stort som 1–2 % per måned. Det har vært rapportert to tilfeller av nyrestein hos astronauter. Styrketrening og bruk av anti-G-drakt som gir motstand under bevegelser, har ikke motvirket demineralisering av ben. Gjenvinning av normal bentetthet etter avsluttet romferd tar lang tid.

Muskelbiopsi har vist at tverrsnittet av muskelfibrer av type I og type II reduseres med henholdsvis 11 og 24 % etter bare en ukes vektløshet. Finkontroll av muskler blir dårligere, og muskelstyrke og koordinasjon reduseres.

Romsyke med kvalme og oppkast er vanlig, og har vært årsak til at oppdrag i rommet ikke har kunnet bli gjennomført som planlagt. Konflikt mellom informasjon fra muskelreseptorer, synet, postural blodtrykksrefleks, balanseorganet i det indre øre, og taktile impulser fra huden kan være en årsak. Det skulle i så fall være mulig å tilpasse seg den nye situasjon, slik som man kan tilpasse seg sjøsyke og bilsyke.

Når astronauter vender tilbake til Jorden, kan de få problemer med å holde balansen: de har utviklet ortostatisk intoleranse. Det er mulig at forandring av væskefordelingen i kroppen kan være en årsak. Under vektløshet vil blod og vevsvæske flytte seg til de sentrale og øvre kroppsavsnitt, mens det vil være mindre blod og vevsvæske i bena. Dette vil påvirke de kardiovaskulære reflekser, gjennom påvirkning av blodomløpet og blodtrykk. Astronauter har ofte et lett pløsete ansikt sammenliknet med før avreise. Hjertets minuttvolum (volum utpumpet blod per minutt) øker ved starten av vektløshet, og vil deretter gradvis falle. Den perifere motstand vil avta og hjertets pumpefunksjon reduseres. Både kondisjon og muskelstyrke vil avta som følge av vektløshet.

Lungene er sterkt påvirkelige av tyngekraft og kroppsstilling. Blodtrykket i lungeblodårene har et lavt trykk, åreveggene er tynne og lungene har en høyde på ca. 30 cm i oppreist stilling. Under vektløshet skjer det en forandring i blodstrømsfordelingen i lungene og også i fordelingen av luft til alveolene. Netto resultat når det gjelder gassveksling mellom luft og blod, er allikevel knapt målbar. Lungene er viktige på en annen måte: Luftveier og alveoler er sensitive for fremmede partikler, aerosoler, og gasser, og kan virke som varslere fordi astronautene øyeblikkelig vil merke irritasjon i luftveiene. En mindre brann i en sovjetisk bemannet modul ble oppdaget raskt på denne måten, og slukket i tide.

Vektløshet fører til tap av plasmavolum og av massen av sirkulerende røde blodceller. Det ser ut til at røde blodceller produseres i benmargen uten å bli frigjort til sirkulerende blod. Årsaken er ikke kjent.

Et stort faremoment ved romferder er at mennesker utsettes for kosmisk stråling. ISS går i så lav bane at jordens magnetfelt skjermer for det meste av strålingen. Ved en ferd til mars må man enten kunne bruke materialer som gir tilstrekkelig effektiv skjerming, eller man må greie å bygge en elektrisk eller magnetisk "boble" rundt romfartøyet. Dette problemet har ennå ikke funnet sin endelige løsning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.