Salutogenese, teori om fysisk og psykisk helse som fokuserer på hva som fremmer god helse og gir individer økt mestring og velvære. Salutogenese ble utviklet som en motsatsteori til patologien, som vektlegger årsaker til sykdom.

Innen den salutogene forståelsen har helse med holdningen til livet å gjøre; holdninger til å takle stress og uventede forhold. Den israelsk-amerikanske sosiologen Aaron Antonovsky kaller denne holdningen for «sense of coherence» (SOC).

SOC kan forstås som en opplevelse av sammenheng, eller forståelsen av situasjonen det enkelte individ skal håndtere ut fra tre aspekter eller dimensjoner som er i et gjensidig samspill:

  • Om vi tror situasjonen er påvirkbar
  • Om vi tror situasjonen lar seg forklare
  • Om vi tror situasjonen byr på overkommelige utfordringer

Å ha en sterk SOC er å være motivert for å håndtere stressende situasjoner, ha tro på at man forstår situasjonen og har ressurser tilgjengelig, ifølge denne teorien. 

Ideen om empowerment er også sterkt knyttet til det salutogenetiske helsebegrepet. Empowerment kan oversettes med å «ta styring eller makt over» et fenomen eller objekt. Bruken av begrepet innen salutogenesen innebærer et mål om at individer kan få bedre helse ved å utvikle kunnskapen om å ta styring over de faktorer som er helsefremmende eller gjør frisk.

Forholdet mellom helse og deltagelse i kulturlivet er også belyst som et saltutogenetisk virkemiddel til bedre helse.

Ifølge blant andre Antonovsky kan salutogenese vise vei til bedre helse både på samfunns- og individnivå. Teorien vektlegger et fokus på fire områder for helsemessig bedring: indre følelser, sosiale relasjoner, å være psykisk stabil og å involvere seg i givende aktiviteter.

Fordi samspillet mellom personen og omgivelsene alltid vil være i forandring, er det ikke mulig å gi en fullendt liste over alle mulige mestringsressurser en kan ha behov for. Personer som har tilgang til, og evne til å bruke, mestringsressursene i seg selv og i sine omgivelser, vil mestre spenning og få erfaringer som stimulerer til videre utvikling av SOC, ifølge salutogenesen. Antonovsky formulerte derfor følgende definisjon for å identifisere mestringsressurser: «enhver karakteristikk av personen, gruppen eller omgivelsene som kan fremme effektiv mestring av spenning».

I tillegg identifiserte Antonovsky følgende mestringsressurser, ment som eksempler på hovedområder. Mestringsressurser kan være:

1) Kultur. Kulturen gir hver og en av oss en plass i verden. Dersom kulturen bidrar til at det er mestringsressurser tilgjengelig på ulike nivåer, er den sunn og helsefremmende, ifølge Antonovsky (1979). En kultur som stimulerer og muliggjør en persons deltagelse på ulike arenaer, er en god kollektiv SOC som kan fremme vedkommendes SOC, helse og velvære.

2) Sosial støtte. Personer som har nære bånd til andre og opplever at en eller flere bryr seg om dem, løser ofte spenning lettere enn de som mangler slike kvaliteter i sine relasjoner. Vissheten om at man har sosial støtte tilgjengelig er ofte tilstrekkelig for at det skal kunne være en mestringsressurs. Det har en tendens til å øke en persons styrke. Kvaliteten på den sosiale støtten har betydning, og nære emosjonelle bånd er definert som særs viktig, ifølge Antonovsky (1987).

3) Religion og verdier. Dette er mestringsressurser som gir forankring, retning og mening i livet.

4) Fysiske og biokjemiske ressurser. Eksempler på fysiske og biokjemiske ressurser kan være god fysikk, gode gener og et sterkt immunsystem. 

5) Materielle verdier. Eksempler på materielle verdier er ernæring, klær, penger og bolig.

6) Kontinuitet, oversikt og kontroll. Dette er makrososiokulturelle mestringsressurser som bestemmes av kulturen og samfunnet personen er en del av, ifølge Antonovsky.

7) Mestringsstrategier. Gode mestringsstrategier kjennetegnes av høy grad av rasjonalitet, fleksibilitet, vidsyn og forutsigbarhet, evne til handling og regulering av følelser.

8) Kunnskap og intelligens. Kunnskap og intelligens er kognitive ressurser. Kunnskap gir innsikt og aktualiserer valg. Handling og bevisste valg kan styrke opplevelsen av mestring.

9) Egoidentitet. Dette er, ifølge salutogenesen, en ressurs på det emosjonelle nivå og omhandler opplevelsen personen har av seg selv.

Kvaliteten på sosial støtte og egoidentitet sees på som spesielt viktige mestringsressurser i denne teorien.

Den salutogene tilnærmingen kan være nyttig ved rehabilitering av pasienter med psykiske plager (se for eksempel Langeland, 2007; 2009; Griffiths, 2009). Det kan for eksempel skje ved at helsearbeidere tilrettelegger for at personer får en opplevelse av sammenheng ved hjelp av de ulike mestringsstrategier.

Anbefalt litteratur

  • Antonovsky A. Health, stress and coping. San Francisco. Jossey Boss, 1979.
  • Antonovsky A. The Sense of coherence. A historical and future perspective. Isr J. Med. Sci., 1996.
  • Antonovsky A. Helsens mysterium. Oslo. Gyldendal, 2012.
  • Eriksson, M & Lindström, B. Antonovsky’s sense of coherence scale and the relation with health: A systematic review. J Epidemiol Community Health; 60:376–381, 2006.
  • Griffiths, C.A. Sense of coherence and mental rehabilitation. Clinical Rehabilitation, 23, 72-78, 2009.
  • Konlaan BB: Cultural experience and health. Umeå University medical dissertations, 2001
  • Langeland, E. Sense of coherence and life satisfaction in people suffering from mental health problems. An intervention study in talk-therapy groups with focus on salutogenesis. Universitetet i Bergen, 2007.
  • Langeland, E. Betydningen av en salutogen tilnærming for å fremme psykisk helse. Sykepleien Forskning, 4, 288-296, 2009. 
  • Lindström, B & Eriksson, M. Haikerens guide til salutogenese. Oslo. Gyldendal, 2015.
  • Telnes G. Salutogenese – hva er det? Michael 4: 144-9, 2009.
  • Walseth LT, Malterud K. : Salutogenese og empowerment I allmenn-medisinsk perspektiv. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1:8, 2004. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.