spastisitet

Spastisitet er en tilstand med ufrivillig økt muskelspenning/muskeltonus og forbundet med forsterkede senereflekser i muskulaturen. Pasienten opplever ofte at muskler blir stramme og korte, og at dette hemmer bevegelser. Spastisitet er en hastighetsavhengig økning i motstanden i muskelen og derfor kan spastisitet kjennes ved passive og raske bevegelser. Spastisiteten rammer hyppigst antigravitasjonsmuskulatur. Det vil si muskler som holder oss oppreist, slik som forsiden av lårene og bøyemusklene i armene.

Faktaboks

uttale:
spastisitˈet
etymologi:
av gresk spasmos, ‘krampe’

Årsaker

Spastisitet oppstår ved skader i nervebaner (motoriske baner som går fra hjernen og ned til ryggmargen) som regulerer muskeltonus og reflekser. Eksempler på sykdommer som kan gi spastisitet er hjerneslag, multippel sklerose, tversnittslesjoner i ryggmarge eller cerebral parese.

For mange forverres spastisiteten ved annen sykdom eller tilstand.

Behandling

Det finnes i dag flere behandlingsformer for spastisitet. Først og fremst er det viktig å finne ut hva som forverrer spastisiteten og hva som er årsaken. Ofte retter behandlingen seg mot årsaken til spastisiteten.

Spastisitet behandles forøvrig med en kombinasjon av fysikalsk behandling med trening, øvelser, tøyninger, hjelpemidler i form av ortoser og medikamentell behandling. Enkelte pasienter trenger operasjon for å hindre feilstillinger av ledd. Ved medikamentell behandling er det få gode studier som kan anbefale type medikament og dose. Behandling tilpasses individuelt med mål om å minske plager og unngå bivirkninger av medisinene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg