Krampetilstand, ufrivillig tilstand hvor musklene får kraftige rykninger (kloniske kramper) eller blir helt stive (toniske kramper). Krampetilstander kan være lokalisert til bare ett kroppsområde, eller de kan være generelle og omfatte de fleste av kroppens muskler.

Man skiller mellom kramper utløst av lokale faktorer, ofte i forbindelse med kraftige anstrengelser (muskelkrampe), og kramper som skyldes påvirkning fra hjernen.

Den vanligste årsaken til generelle kramper er epilepsi. De kan også fremkalles av for eksempel hjerneblødninger (se hjerneslag), hodeskader og lavt blodsukker hos diabetikere.

Andre årsaker kan være:

Hos mindre barn kan høy feber i seg selv gi kramper, såkalte feberkramper. Krampelignende symptomer kan også oppstå i forbindelse med hyperventilasjon.

De fleste krampetilstander går over av seg selv, men kan også komme tilbake senere. Langvarige krampetilstander kan påvirke pusteevnen og kan i verste fall føre til oksygenmangel i blodet (hypoksemi). Ved generelle kramper er det derfor viktig å sørge for at personen har frie luftveier.

Mindre alvorlige krampetilstander behandles ofte med innsprøytning av et krampestillende medikament, diazepam (se benzodiazepiner), intravenøst eller i endetarmen.

Hos personer med epilepsi kan det noen ganger oppstå generelle kramper som varer i lengre tid. Dette kalles status epilepticus og kan være en livstruende tilstand. Hos slike pasienter trengs av og til så store mengder av sterke krampestillende midler (for eksempel tiopental) at de kommer i generell anestesi og må behandles i respirator.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.