Cerebral parese er en samlebetegnelse på motoriske funksjonsforstyrrelser på grunn av hjerneskade før, under eller like etter fødselen.

Faktaboks

Uttale
serebrˈal parˈese
Etymologi
av latin cerebrum, ‘hjerne’, og gresk paresis, ‘lammelse’
Også kjent som

CP

Cerebral parese kan ha mange ulike årsaker og ytre seg på ulike måter, avhengig av de dominerende sykdomstegnene og symptomene og de delene av kroppen som er rammet.

Man kan ikke bli kvitt cerebral parese, men det finnes mange ting man kan gjøre for å forbedre eller bevare motorisk funksjon, samt å lindre plager. Behandlingen kan bestå av fysioterapi, ortopedisk behandling og legemidler mot spastisitet.

Forekomst

En regner med at det per 1000 fødsler finnes omtrent to til tre tilfeller av cerebral parese. Det oppstår med andre ord 100–150 nye tilfeller av cerebral parese i Norge årlig. Forekomsten har gått ned de siste tiårene. Om lag fire av fem av pasientene med cerebral parese har en spastisk tilstand.

Årsaker

Det kan være mange årsaker til en hjerneskade som forårsaker cerebral parese, men for å komme under begrepet cerebral parese må skaden ha skjedd før hjernen er fullt utviklet (umoden hjerne). Skaden må dessuten være en engangsskade, uten tegn til forverring av symptomene (progresjon), slik som en ser det ved progressive nevrologiske sykdommer som for eksempel multippel sklerose. Slike tilstander hører derfor ikke til cerebral parese-gruppen.

Arvelighet spiller svært liten eller ingen rolle ved cerebral parese. Hjerneskaden kan oppstå i fosterlivet (prenatal skade), under fødselen (perinatal skade) eller etter fødselen (postnatal skade). Ofte brukes toårsalder som en øvre grense.

Prenatale årsaker

Prenatale faktorer er en meget viktig årsak til cerebral parese. Skadene i fosterlivet kan skyldes infeksjoner hos moren, legemiddelforgiftninger, blødninger eller hormonelle forstyrrelser med nedsatt funksjon i morkaken. Røyking og bruk av alkohol eller andre rusmidler under svangerskapet øker også risikoen for å få et barn med hjerneskade.

Perinatale årsaker

De to viktigste skadeårsakene under fødselen er blødning i hjernen og oksygenmangel. Blødning kan skyldes et misforhold mellom fosterhodet og fødselskanalen, tangforløsning, forløsning med sugekopp eller styrtfødsel. Blødningen kan i sjeldne tilfeller også skyldes blodsykdommer hos barnet. Årsaker til oksygenmangel er blant annet for tidlig løsning av morkaken, fremfall av navlesnoren med avklemming, setefødsel med avklemming av navlesnoren eller andre kompliserte og langvarige fødsler.

Tidligere var bloduforlikelighet, først og fremst rhesusuforlikelighet, en hyppig årsak til hjerneskade ved fødselen. Dette kan nå ofte forebygges, eller behandles dersom det er nødvendig.

Postnatale årsaker

Postnatale skader kan skyldes infeksjoner i sentralnervesystemet. Forgiftninger og ulykker kan også gi svære hjerneskader.

Ofte er det ikke bare én enkelt årsak til hjerneskaden. Et foster som har fått for dårlig ernæring under svangerskapet på grunn av nedsatt morkakefunksjon er for eksempel mer sårbart for oksygenmangel under fødselen enn et foster der svangerskapet har vært normalt.

Typer, symptomer og tegn

Cerebral parese deles ofte i flere typer avhengig av det dominerende symptomet og de delene av kroppen som er rammet. Vanlige sykdomstegn er: spastisitet, atetose, ataksi, rigiditet, tremor eller chorea. Spastisitet er det vanligste funnet, og gir unormal høy muskelspenning slik at musklene blir stramme og harde. To eller flere sykdomstegn kan sees hos én og samme pasient.

Spastisk diplegi

Spastisk diplegi, det vil si en spastisk lammelse av begge armer eller begge bein, er den hyppigste typen av cerebral parese. Selv om det er bena som er mest skadet, er som regel også armene og hendene mer eller mindre påvirket. Spastisk diplegi finnes særlig hos for tidlig fødte barn, og hos barn der mødrene har hatt komplikasjoner under graviditeten.

Spastisk hemiplegi

Spastisk hemiplegi innebærer en halvsidig lammelse med spastisitet. Denne typen cerebral parese forekommer spesielt etter ensidige hjerneblødninger, som har rammet den motsatte hjernehalvdelen. Hver hjernehalvdel styrer musklene på motsatt kroppsside. Hjernemisdannelse og infeksjon i spedbarnsalderen kan også være årsak til hemiplegi.

Spastisk tetraplegi

Spastisk tetraplegi betyr at begge armene og begge bena er påvirket. Armene er minst like sterkt rammet som bena. Barn som har spastisk tetraplegi er svært invalidisert. De vanligste årsakene er fødselskomplikasjoner med dobbeltsidig hjerneblødning eller stor oksygenmangel. Ved spastisk tetraplegi er hjerneskaden ofte så stor at det ikke bare er motorikken som er affisert. Det vil som oftest også finnes andre symptomer fra hjerneskaden, for eksempel utviklingshemning og epilepsi. Både ved diplegi, hemiplegi og tetraplegi er spastisitet det dominerende symptomet.

Atetose

Nest etter spastisitet er atetose den hyppigste formen for cerebral parese. Pasientene har ufrivillige langsomme og vridende bevegelser, spesielt i underarmer og hender, men symptomene kan også være til stede i legger og føtter. Atetose i ansikt og tungemuskulatur kan medføre at de får problemer med talen.

Ataksi

Ataksi er et dominerende sykdomstegn hos cirka fem prosent av pasientene med cerebral parese. Ataksi innebærer et mangelfullt samspill mellom musklene med nedsatt koordinasjon, slik at bevegelsene blir usikre og klossete. Barn med ataksi har ofte nedsatt muskeltonus (hypotoni). En ataksipasient har bredsporet gange, alle bevegelsene er klossete og talen er utydelig på grunn av dårlig muskelkoordinasjon. De samme tegnene kan sees hos en beruset person, og en pasient som har ataksi kan derfor feilaktig bli mistenkt for å være alkoholpåvirket.

Andre symptomer og tegn

Cerebral parese er en hjerneskade, og det er ofte andre symptomer på hjerneskaden. Om lag tre fjerdedeler av pasientene har forstyrrelser i tale og språk, det vil si enten dysartri eller dysfasi. Det er ofte en kombinasjon av taleforstyrrelse og språkforstyrrelse.

Hørsel

Hørselen kan også være skadet. Årsaken til dette kan være en mangelfull utvikling av hørselsorganet, eller det kan skyldes forhold i hjernen. Ved skade på grunn av oksygenmangel hender det at det bare er en hørselsnedsettelse i det høye toneregisteret. For å kunne oppdage dette, bør alle barn med cerebral parese som har forsinket taleutvikling få en spesiell hørselsundersøkelse. Hørselsskade forekommer også ofte etter hjernebetennelse.

Syn

Øyesymptomer er ofte til stede. Dette kan være skjeling på grunn av lammelse av øyemusklene, nystagmus eller nedsatt syn. Skjeling må behandles tidlig av spesialist for å unngå varige synsskader.

Barn med cerebral parese kan ha vansker med å oppfatte og bearbeide synsinntrykk selv om de har normalt syn. Det kan være vansker i samspillet mellom synet og motorikken (visuell-motorisk koordinering).

Epilepsi

Om lag en fjerdedel av pasienter med cerebral parese har også epilepsi, men de fleste av disse barna kan holdes anfallsfrie hvis de får god behandling med antiepileptika.

Utviklingshemning

Barn med store taleforstyrrelser og hørselsnedsettelse kan lett bli oppfattet som kognitivt påvirket, selv om de har helt normal intelligens. Det er derfor viktig at disse barna blir undersøkt tidlig, slik at de kan få den rette pedagogiske hjelpen.

Det kan ofte være vanskelig å bedømme intelligensen til barn med cerebral parese. Taleforstyrrelser og lammelser i armene og hendene gjør at kontakten mellom undersøkeren og barnet blir vanskelig. Det kreves spesielle metoder og erfarne undersøkere for at en skal kunne kartlegge den mentale utviklingen hos pasientene. Tidligere ble for mange vurdert til å fungere dårligere enn de egentlig gjorde. En regner med at om lag en tredjedel av pasientene er funksjonshemmet.

Emosjonelle forstyrrelser

Emosjonelle forstyrrelser og atferdsvansker forekommer hyppigere hos hjerneskadde enn hos friske barn. Konsentrasjonsevnen er også ofte nedsatt.

Utredning

Diagnosen baseres på en typisk sykehistorie og klinisk undersøkelse. Det er ofte nødvendig å gjennomføre en MR-undersøkelse av hodet for å kartlegge plasseringen og omfanget av hjerneskaden. Det finnes ingen spesifikk diagnostisk test som påviser tilstanden.

Behandling

Det finnes ingen kurativ behandling for cerebral parese. Behandlingen strekker seg over lang tid, ofte mange år, og går ut på å forbedre eller bevare motorisk funksjon, samt lindre plager. Fysioterapi er en av de viktigste behandlingsformene og bør starte så tidlig som mulig. Spesialutdannede fysioterapeuter bør bidra til at barnet får et best mulig opplegg inkludert utvikling via lek og selvhjelpstrening. Ofte er det nødvendig med tekniske hjelpemidler som krykker, spesialsykkel eller rullestol.

Det kan bli aktuelt med ortopedisk behandling i form av muskelforflytning, seneforlengelse og leddoperasjoner. En del barn er også avhengig av støttebandasjer og ortopediske sko.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å bruke legemidler mot spastisitet. Disse legemidlene har ofte mange bivirkninger og dårlig effekt. Det kan være aktuelt med alternative behandlingsformer som injeksjonsbehandling med botulinumtoksin eller baklofenpumpe.

Omtrent tre fjerdedeler av barn med cerebral parese har tale- og språkforstyrrelser som gjør innlæring vanskelig. Dette krever tilrettelagt undervisning og god spesialpedagogisk oppfølging, ofte av et bredt sammensatt team.

Pasientorganisasjoner

I mange land er det dannet egne hjelpeorganisasjoner som arbeider for pasienter med cerebral parese. I Norge ble Cerebral Parese-foreningen stiftet i 1950. Foreningen eier Sentralinstituttet for Cerebral Parese, som er en del av barneklinikken ved Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet. Sentralinstituttet registrerer blant annet alle tilfeller av cerebral parese i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg