stereotaktisk nevrokirurgi

Stereotaktisk nevrokirurgi er en metode for å treffe små målområder i hjernen under hjerneoperasjoner. MR eller CT-bilder av hjernen tatt før eller under inngrepet brukes for å definere målområdet og for å planlegge inngrepet.

Faktaboks

Uttale
stereotˈaktisk nevrokirurgˈi
Etymologi

av stereo- og gresk taxis 'stille, ordne'

Stereotaktisk teknikk brukes blant annet ved dyp hjernestimulering, til å ta dype vevsprøver i hjernen og ved stråleknivbehandling og annen stereotaktisk strålebehandling. Den tradisjonelle metoden er rammebasert mens rammeløse systemer basert på stereotaktiske armer eller nevronavigasjon finnes også.

Rammebasert stereotaksi

Rammebaserte systemer har noe høyere nøyaktighet. Ved rammebasert stereotaktisk kirurgi festes en stereotaksiramme med skruer til pasientens skalle. Pasienten kan da være våken, men får lokalbedøvelse ved festepunktene til rammen. Etter at rammen er festet til hodet tas det typisk MR-bilder av pasienten. Ut fra markeringer i rammen som gjenfinnes på MR-bildene kan rammen definere et koordinatsystem i tre dimensjoner i MR-bildet. Koordinatene x,y og z på rammen definerer hvor målområdet i MR-bildet og dermed hjernen befinner seg. I et dataprogram for kirurgisk planlegging kan kirurgen planlegge i hvor man for eksempel skal stikke elektroden eller biopsinålen inn i hjernen for å unngå å treffe sårbare strukturer på veien mot målet. Et sikteapparat festes til stereotaksirammen. Målkoordinater og strikkretning stilles inn og sikteapparatet sørger for at man treffer målet.

Rammeløs stereotaksi (nevronavigasjon)

Ved rammeløse systemer registreres også MR- eller CT-bilder i samme koordinatsystem som pasientens hode, men bildediagnostikken gjøres uten ramme og kan derfor være gjort timer eller dager før inngrepet. En såkalt referanseramme festes til pasientens hode under inngrepet. Referanserammen har punkter som kan sees av et infrarødt kamera (navigasjonskamera). Ved å fortelle navigasjonsverktøyet hvor pasientens hode er relativt til referanserammen (pasient-til-bilde-registrering) kan kirurgen navigere rammeløst. Dette gjøres typisk ved å peke på landemerker på hudoverflaten som gjenfinnes i MR-bildene. En navigasjonspeker eller navigasjonsarm brukes til å finne målområdet eller definere stikkretning. Rammeløs stereotaksi (nevronavigasjon) brukes mye for bildeveildede operasjoner av hjernesvulster.

Selv om stereotaktiske systemer er svært nøyaktige er det likevel noen mulige feilkilder. Siden pasientens hodeposisjon på operasjonsbordet kan være i en annen enn ved MR-undersøkelsen kan hjernens posisjon i kraniet ha endret seg noe (såkalt brain shift). Lekkasje av cerebrospinalvæske under inngrepet kan også bidra til "brain shift". Ved bildeveiledet svulstkirurgi vil anatomien endres underveis i inngrepet og kartet (MR-bildene) passer dårligere til landskapet etter at mer av svulsten er fjernes.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg