appetitt

Appetitt er det samme som matlyst. Appetitten bidrar sammen med andre faktorer til regulering av fødeinntaket. Selv om overvekt er et økende problem for mange mennesker, reguleres fødeinntaket hos mange så nøyaktig at vekten holdes nær konstant med svært små variasjoner i flere år. Hvordan dette skjer er ikke kjent i alle detaljer.

Faktaboks

uttale:
appetˈitt
etymologi:
fra fransk, av latin appetare ‘begjære, gripe etter, etterstrebe’

Hypothalamus og regulering av sult

I hjernens hypothalamus finnes grupper av nerveceller som fungerer som vektstabilisator eller ponderostat (av latin pondus, vekt). Når dette området stimuleres elektrisk kan man utløse både sult og metthetsfølelse. Her finnes også hormonliknende stoffer (peptider) som påvirker appetitten.

I fettvev produseres leptin, et hormon som også deltar i kontrollen av kroppsvekt. På celler i hypothalamus er det spesifikke reseptormolekyler for leptin. Instruksjonen om å danne leptin er funnet i det såkalte 'ob-genet' (av latin obesitas). Når dette genet er defekt eller det er få leptinreseptorer, svikter kontrollen av kroppsvekten.

Døgnvariasjon

Hos de fleste mennesker melder appetitten seg til vante tider, men den kan også fremkalles utenom spisetidene av synet eller lukten av mat, eller av tanken på mat. Appetitten kan undertrykkes av bekymringer, sorg, og sterk spenning. Disse faktorene utøver sin virkning via nerveimpulser til og fra ponderostaten i hypothalamus. Utspiling av magesekken kan via autonome reflekser i seg selv redusere en akutt sultfornemmelse.

Appetittens styrke er også påvirket av blodsukker-konsentrasjonen. Sterkt fall i blodsukkeret får leveren til å tømme sine depoter av glykogen, og dette ledsages av sult. Det kjenner man til fra overdosering med insulin og etter store kroppslige anstrengelser. Sultfornemmelse kan oppheves eller reduseres ved inntak av små mengder druesukker. Men dette skjer kun hos personer som er i god ernæringstilstand.

Forstyrrelser

Appetittmangel er et vanlig symptom ved sykdommer som svekker allmenntilstanden, men kan også skyldes en spiseforstyrrelse (anorexia nervosa). Biologisk oppregulering av appetitten sees ved økt muskelarbeid, ved opphold i et kaldt klima, under rekonvalesens, og ved sykdommer med forøket stoffskifte (hypertyreose) eller næringstap med urinen (diabetes). En biologisk nedregulering sees ved sengeleie, ved opphold i varmt klima og ved sykdommer med nedsatt stoffskifte (hypotyreose).

Appetittmangel hos barn kan ha forskjellige årsaker, for eksempel overernæring og spising mellom måltidene. Appetittmangel kan imidlertid være et symptom på sykdom, og er ofte det første og mest fremtredende symptom både ved akutte barnesykdommer, halsbetennelse, nyre- og urinveisbetennelser og ved mer kroniske fordøyelsessykdommer, anemi og så videre. Endelig kan psykiske problemer som barnet ikke greier å gi uttrykk for, vise seg ved appetittmangel eller nervøs spisevegring. Behandlingen må tilpasses årsaken.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg