underernæring

Underernæring er en tilstand som oppstår når kroppens behov for energi og/eller næringsstoffer over tid ikke tilfredsstilles gjennom inntak av mat og drikke. Protein- og fettreservene i kroppen avtar, og dette resulterer i vekttap, muskelsvinn og mangel på vitaminer og mineraler.

Underernæring fører til økt risiko for sykdom, komplikasjoner til sykdom og dødelighet. Samtidig bidrar en rekke sykdommer direkte eller indirekte til underernæring ved at de øker behov for næringsstoff, reduserer næringsopptaket i tarmen eller gir nedsatt appetitt.

Uten tilførsel av energi og proteiner dør et i utgangspunktet friskt menneske i løpet av cirka 60 døgn, forutsatt at vedkommende får i seg vann.

Utbredelse

Man regner med at et sted mellom en halv og én milliard mennesker på verdensbasis lider av underernæring. Underernæring og mangelsykdommer er ikke et problem i den generelle befolkningen i Norge, men enkelte grupper er utsatt for å utvikle underernæring.

Det gjelder personer med dårlig allmenntilstand, spisevegring, samt langvarige eller alvorlige sykdommer, dessuten alkoholikere, eldre og/eller enslige.

Typer

Protein-energi-malnutrisjon (PEM) er en samlebetegnelse på forskjellige mangeltilstander knyttet til underernæring eller sult. De alvorlige underernæringssyndromene marasme og kwashiorkor rammer særlig barn i utviklingsland.

Marasme skyldes langvarig begrensning i tilførsel av protein og energi, og kjennetegnes ved at barnet er apatisk, ekstremt avmagret, ofte dehydrert og har diaré.

Kwashiorkor skyldes alvorlig proteinmangel, mens inntaket av energi kan være tilfredsstillende. Tilstanden kjennetegnes av oppspilt mage, som skyldes forstørret lever og væske i bukhulen, og av perifere ødemer (væskeansamlinger). Verdens helseorganisasjon har utviklet retningslinjer for behandling av alvorlig underernærte. Særlig barn med kwashiorkor har høy dødelighet.

Diagnostikk

Som ledd i den kliniske undersøkelsen ser man etter tegn på muskelsvinn, tynn hud, perifere ødemer og/eller slimhinneforandringer. Vekttap de siste tre måneder eller samlet vekttap det siste året bør registreres, noe som gir en god indikasjon på ernæringstilstanden.

Ifølge Verdens helseorganisasjon kan måling av BMI hos voksne brukes til å klassifisere undervekt som mild (BMI 17,00–18,49 kg/m²), moderat (BMI 16,00–16,99 kg/m²) eller alvorlig (BMI mindre enn 16,00 kg/m²).

Vekt og høyde

Barns ernæringsstatus vurderes ved å måle vekt og høyde. Barnets mål sammenlignes med en velernært referansepopulasjon som er definert av Verdens helseorganisasjon. Akutt underernæring (avmagring) bestemmes ved å sammenligne barnets vekt med vekten til barna i referansepopulasjonen med samme høyde.

Langvarig underernæring (veksthemming) bestemmes ved å sammenligne barnets høyde med høyden til referansepopulasjonen med samme alder. Generell underernæring måles ved å sammenligne barnets vekt med vekten til referansepopulasjonen med samme alder.

Det brukes ulike statistiske måter for å vurdere om barnets avvik fra referansepopulasjonen er så stort at barnet defineres som underernært. Noen eksempler er z-score, persentiler, prosent av median.

Antropometriske mål

Antropometriske mål er målinger av kroppens ernæringsreserver. Tricepshudfold er et noe usikkert mål på kroppens fettdepot. For å få et sikrere uttrykk for fettlagrenes størrelse, må man måle alle fire hudfolder: triceps, biceps, subscapularis (under skulderbladet) og crista iliaca (hoftekammen).

Målingene foretas ved hjelp av et spesielt instrument som kalles kaliper. Armmuskelomkrets er et uttrykk for kroppens muskelmasse, og beregnes ut fra overarmsomkrets og tricepshudfold.

Biokjemiske mål

Det finnes ingen enkelt blodprøve som spesifikt viser om en person er underernært. Måling av serumalbumin er sannsynligvis en av de beste laboratorietester på underernæring.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Ernæring

Birger Svihus

Professor, NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet