sykehuslege

Lege i spesialisering blir brukt om leger som følger et nærmere beskrevet utdanningsprogram med sikte på å oppnå godkjenning som spesialist i et medisinsk fagområde. Disse stillingene deles inn i LIS1, LIS2 og LIS3, der LIS1 tilsvarer den tidligere turnuskandidatordningen.

• Les mer om LIS – lege i spesialisering

Tidligere var turnustjenesten en forutsetning for å oppnå autorisasjon som lege. I samsvar med europiske fellesregler, er dette endret slik at autorisasjon oppnås etter fullført universitetsutdannelse med nærmere definert innhold av praksistjeneste.

Overlege blir i det vesentlige brukt om leger som har oppnådd godkjenning som spesialist.

Leger i lederstillinger med administrative oppgaver kan gjerne ha andre titler som for eksempel klinikksjef.

Opp gjennom årene har betegnelsene på legestillinger i sykehus variert ganske mye. Fram til 2003 var det vanlig med følgende inndeling:

• Turnuslege, lege ansatt i underordnet legestilling med sikte på å gjennomgå fastsatt praktisk tjeneste for å oppnå full autorisasjon som lege.
• Assistentlege, autorisert lege ansatt i underordnet legestilling i sykehus, hovedsakelig med tanke på å utdanne seg til spesialist i et medisinsk fagområde.
• Overlege, lege, oftest med spesialistkompetanse, ansatt i overordnet legestilling.
• Avdelingsoverlege, overordnet lege med medisinske ledelses- eller koordineringsoppgaver for en sykehusavdeling.
• Sjeflege, vanligvis brukt om lege i stilling som direktørens rådgiver i medisinsk faglige spørsmål.

• lege i spesialisering
• overlege
• spesialist – helsetjenesten
• helsetjenesten

• Den norske legeforening: Om leger i Norge