Tannregulering er behandling av feilstilling av tennene. Tannregulering har to hovedområder: retting av tannstillingsfeil (ortodonti) og retting av kjeveanomalier (kjevekirurgi), uten at det alltid er mulig å trekke skarpe grenser.

Tannregulering er en viktig behandling av flere årsaker:

  • forbedring av tyggefunksjon
  • forebygging karies eller periodontitt
  • estetisk oppretting av feilstillinger

Feilstillinger i tennene og kjevene er dels arvelig, dels skyldes de suge- og bitevaner hos barn og i særlig grad tap av melketenner på grunn av hull i tennene (karies). Tannregulering utføres ved såkalte faste apparater, i form av bånd og buer som sementeres fast på tennene, eller ved løstsittende apparater, som plater til bruk om natten, under lekselesing og lignende.

Ved behandling av avvikende stilling av tennene reguleres tannen langsomt på plass med et vedvarende trykk. Vanligvis brukes krefter opptil 0,1 N (cirka 100 gram), og det er et hovedpoeng at denne kraften kan forankres i tenner som ikke skal flyttes, som for eksempel jeksler. Ulike former for fjærer og strikker brukes. Behandlingen foregår over en viss tid, fordi kjevebeinet skal ha tid til å omformes ved presset fra tannen. Ved kontrollene vil kjeveortopeden aktivere apparaturen for å sette på ny kraft, og da kan tennene som skal flyttes føles litt ømme.

Kjeveortopedisk apparatur er i prinsippet av to typer. Enten avtagbare plater eller fastsittende reguleringsstreng som er festet til tennene med pålimte plastklosser («brackets»). Brukes en løs plate, er det pasienten selv som tar den inn og ut av munnen. Platen kan brukes både på dagtid og om natten.

Det er gunstig å starte med tannregulering før barnet er helt utvokst, men også hos voksne kan tannregulering gjennomføres med godt resultat. Etter den aktive behandlingen kommer en periode hvor resultatet må stabiliseres.

Behandlingsperiodens lengde vil være avhengig av bittavvikets alvorlighet, vanligvis vil behandlingen være gjennomført i løpet av en toårsperiode. En bivirkning som forekommer ved tannregulering, er avkortet rotlengde hos noen pasienter uten at det nødvendigvis har praktisk betydning. Kjeveortopedisk apparatur vanskeliggjør tannrengjøring, og det er derfor nødvendig at den enkelte er påpasselig for å unngå karies.

Hvor lang tid det tar å korrigere et avvik, avhenger av hvor alvorlig tilfellet er, av vevets reaksjon på behandlingen og av pasientens egen oppfølging. Tennenes posisjon på kjevekammen er også et resultat av trykket fra tunge (trykk utover) og kinn og lepper (trykk innover). Et stabilt resultat etter regulering er blant annet avhengig av at påvirkningen fra disse strukturene ikke blir for sterk i gal retning.

Det er et gradert refusjonssystem fra NAV for tannregulering. De som har størst behov, får mest refusjon, mens de med mindre behandlingsbehov får mindre. De fleste som har tannregulering, har et bittavvik med trangstilling av tenner som gir 40 prosent refusjon. Mer omfattende reguleringsbehov som ved leppe-kjeve-ganespalte utløser 100 prosent refusjon. For voksne over 18 år er det ingen refusjon. I dag er det vanlig at mellom 25 og 35 prosent av et barnekull får tannregulering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.