Betegnelsen tilvenning brukes i medisinen vanligvis i betydning 1, habituering eller betydning 2, økende toleranse for legemidler og rusmidler, men det kan også brukes i betydning 3, mindre reaksjoner på belastninger og påkjenninger over tid.

Habituering, det fenomen at en fysiologisk reaksjon på et sansestimuli gradvis blir mindre ved gjentagelse (repetering). Eksempel på fysiologiske reaksjoner hvor det fort kan oppstå habituering, er lukt.

Ved gjentatt inntak av kjemiske substanser, spesielt slike som gir rus og disponerer for avhengighet (f.eks. morfin, nikotin), utvikles gradvis en toleranse for substansen. Personen må tilføres stadig høyere doser for å oppnå samme effekt. Det har oppstått en tilvenning.

Ved nye situasjoner eller oppgaver (utfordringer) vil en person oftest bruke mye energi på å forstå og mestre situasjonen eller løse oppgaven. Ved gjentatt eksponering for situasjonen innlæres nye ferdigheter som gradvis automatiseres. Dette fører i neste omgang til mindre energiforbruk, fysisk som psykisk. Det har oppstått en tilvenning. Tilvenning kan i noen tilfeller være nødvendig for å overleve. Personer som i sitt yrke kan bli utsatt for store påkjenninger og utfordringer (f.eks. soldater, brannmenn, antiterrorpoliti), gis systematisk opplæring i lignende situasjoner som det de vil påtreffe senere. Det gir en tilvenning som øker mestringsgraden når den faktiske situasjonen oppstår. Dette prinsippet brukes også i behandling av en del psykiske lidelser. Se også eksponeringsbehandling, fobi, rusmiddelavhengighet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.