Nikotin, alkaloid som utvinnes av blader fra tobakksplanten (Nicotiana tabacum). Bladene kan inneholde 2–8 % nikotin.

Nikotin virker primært i alt vesentlig via acetylkolinreseptorer og sekundært ved økt frigivelse av forskjellige signalmolekyler i og utenfor sentralnervesystemet. Denne påvirkningen kan forklare virkninger som en viss stemningshevende og sentralnervøs stimulerende effekt, avslapning, karkontraksjon, økt puls og blodtrykk, en viss appetittreduksjon og antagelig en viss økning av stoffskiftet.

Røyking, «snusing», og tygging (før også sniffing) av tobakksprodukter er den vanligste måten nikotin tilføres organismen på. Nikotin har ingen medisinsk bruk med unntak av at det er brukt som tyggegummi eller plaster (for perkutant opptak) som ledd i behandling ved røykavvenning. Nikotin absorberes meget raskt fra røyk til blodet og absorberes også lett fra mage-tarm og hud. Nikotinet elimineres fra organismen både ved omsetning i lever (og lunger), samt ved utskillelse i nyrene. Gjennomsnittlig halveringstid ligger rundt 2 timer med variasjoner fra 1 til 4 timer. Mange røykere inntar såpass mye nikotin på dagtid at de ikke blir nikotinfrie under søvnperioden om natten.

Risikoen knyttet til nikotininntak ved røyking må ansees som liten når det gjelder akutte virkninger. Det kan ikke sees å foreligge økt ulykkesrisiko med unntak av den distraksjonsfaktor røykingen kan representere i visse sammenhenger. Overdosesymptomer spenner fra kvalme, blekhet, svimmelhet, svakhetsfølelse, hodepine, svetting og hjertebank til mer alvorlige symptomer som kramper, blodtrykksfall og respirasjonsstans. Slike alvorlige nikotinforgiftningssymptomer er ytterst sjeldne selv etter intens røyking, men kan sees hos barn som spiser tobakk, ved forgiftninger med nikotinholdige plantevernmidler og hos folk som arbeider med tobakk (yrkeseksposisjon). De kroniske skadevirkningene av røyking (økt kreftrisiko, hjerte-karsykdommer m.m.) synes i liten grad eller på usikkert vis å være knyttet til nikotinet. Gjentatt bruk av nikotin (ved røyking) fører til utvikling av nikotinavhengighet. Hos ca. 80 % av sigarettrøykere vil røykestopp føre til en abstinensreaksjon med uro, irritabilitet, søvnforstyrrelser og konsentrasjonsvansker.

Se også røyking.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.