nikotin

Molekylmodell av nikotin. Grå kuler står for karbonatomer. Hvite kuler står for hydrogenatomer. Blå kuler står for nitrogenatomer. Strekene står for kjemiske bindinger.
nikotin
Lisens: CC BY SA 3.0
Strukturformel for nikotin
nikotin
Lisens: CC BY SA 3.0

Nikotin er et alkaloid som utvinnes av blader fra tobakksplanten (Nicotiana tabacum). I tobakksblader varierer mengden av nikotin fra 0,5 til 8 prosent, mens ferdig tobakk holder omtrent to prosent. Nikotin brukes mest i sigaretter, snus og andre tobakksprodukter. Det har blant annet en viss stemnigshevende og avslappende effekt og er vanedannende.

Faktaboks

uttale:
nikotˈin
etymologi:

etter Jean Nicot

Virkning

Nikotin virker både på det sentrale og det perifere nervesystemet. Virkningen skyldes at nikotin etterligner acetylkolin, som er viktig i overføringen av nervesignaler. Nikotin virker også på blant annet blodtrykk, blodsirkulasjon, åndedrett og mage- og tarmfunksjon. Nikotin i ren form tas lett opp gjennom huden, luftveiene og mage-tarmkanalen.

Hos uvante røykere kan nikotinforgiftning opptre i lettere grad, med blekhet, hjerteklapp, svimmelhet, hodepine, kvalme og brekninger. Hos vanerøykere inntrer det en tilvenning som gjør at det kreves større nikotindoser for å fremkalle akutt nikotinforgiftning.

Kronisk nikotinforgiftning skyldes lengre tids overdreven tobakksbruk, og er karakterisert av slapphetsfølelse, skjelving, svimmelhet og andre nervesymptomer. Hyppig er hjertesymptomer som kan føre til organisk hjertesykdom. Også synet kan svekkes.

Dødelig nikotindose for voksne er omtrent 40 mg, noe som tilsvarer innholdet i en til to sigaretter. Nikotin opptas imidlertid dårlig fra tobakk i magesekken og tarmen, og dødsfall hos småbarn som har spist sigaretter, er sjelden.

Bruk

Røyking, «snusing», og tygging (før også sniffing) av tobakksprodukter er den vanligste måten nikotin tilføres organismen på. Nikotin har ingen medisinsk bruk med unntak av at det er brukt som tyggegummi eller plaster (for perkutant opptak) som ledd i behandling ved røykavvenning. Nikotin absorberes meget raskt fra røyk til blodet og absorberes også lett fra mage-tarm og hud.

Nikotinet elimineres fra organismen både ved omsetning i lever (og lunger), samt ved utskillelse i nyrene. Gjennomsnittlig halveringstid ligger rundt to timer med variasjoner fra en til fire timer. Mange røykere inntar såpass mye nikotin på dagtid at de ikke blir nikotinfrie under søvnperioden om natten.

Risikoen

Risikoen knyttet til nikotininntak ved røyking må ansees som liten når det gjelder akutte virkninger. Det kan ikke sees å foreligge økt ulykkesrisiko med unntak av den distraksjonsfaktor røykingen kan representere i visse sammenhenger. Overdosesymptomer spenner fra kvalme, blekhet, svimmelhet, svakhetsfølelse, hodepine, svetting og hjertebank til mer alvorlige symptomer som kramper, blodtrykksfall og respirasjonsstans. Slike alvorlige nikotinforgiftningssymptomer er ytterst sjeldne selv etter intens røyking, men kan sees hos barn som spiser tobakk, ved forgiftninger med nikotinholdige plantevernmidler og hos folk som arbeider med tobakk (yrkeseksposisjon).

De kroniske skadevirkningene av røyking (økt kreftrisiko, hjerte-karsykdommer med mer) synes i liten grad eller på usikkert vis å være knyttet til nikotinet. Gjentatt bruk av nikotin (ved røyking) fører til utvikling av nikotinavhengighet. Hos omtrent 80 prosent av sigarettrøykere vil røykestopp føre til en abstinensreaksjon med uro, irritabilitet, søvnforstyrrelser og konsentrasjonsvansker.

Kjemiske egenskaper

Nikotin er et derivat av pyridin. Det er en fargeløs væske med kokepunkt 247 °C; venstredreiende og er lett løselig i vann, etanol og eter. Ved henstand i luft farges den brun og lukter som tobakkssaus.

I tobakksbladene finnes nikotinet sammen med mindre mengder av flere kjemisk nærstående baser, og her foreligger nikotinet bundet til eplesyre og sitronsyre. Den kjemiske betegnelsen er 1-metyl-2-(3-pyridyl)pyrrolidin, og kjemisk formel er C10H14N2.

Utvinning og anvendelse

Nikotin kan fremstilles syntetisk, men utvinnes i praksis fra tobakksbladene.

Nikotinsulfat løst i vann var tidligere alminnelig brukt som sprøytemiddel mot skadedyr på planter og trær. Det er nå forbudt i Norge, men brukes i mange andre land.

Nikotin anvendes også i plastre og tyggegummi til bruk ved røykeavvenning, og i e-sigaretter.

Navn

Stoffet har navn etter den franske ambassadøren i Lisboa, Jean Nicot, som innførte tobakksplanten til Frankrike i 1560.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg