Transvestitt, transvestisme, har historisk blitt brukt som betegnelse på personer som helt eller delvis lever i motsatt kjønnsuttrykk, for eksempel i form av klær eller væremåte, eller som på ulike måter har en kjønnsoverskridende atferd. Begrepet har historisk spent vidt – fra personer som tidvis ifører seg et annet kjønns klær eller andre former for kjønnsuttrykk, uten at dette er uttrykk for kjønnsidentitet, til personer som mer eller mindre lever permanent i et kjønnsuttrykk som er annerledes fra fødselskjønn.

Faktaboks

Etymologi
av latin trans, ‘tvers over, på den andre siden’ og vestis, ‘klær’
Også kjent som

transvestisme, transvestittisme

Transvestisme som diagnose

Transvestisme har også tidligere vært en del av den nå utdaterte kategorien for kjønnsidentitetsforstyrrelser. Transvestisme viste den gang til personer som hadde en trang til å bruke det motsatte kjønns klær eller andre former for kjønnsuttrykk, men uten at dette handlet om kjønnsidentitet. Diagnosen fetisjistisk transvestisme var en del del av F65-kategorien «Forstyrrelser i seksuelle objektvalg» og viste til seksuell opphisselse knyttet til det å ikle seg det motsatte kjønns klær. Som regel ble fetisjistisk transvestisme brukt til å beskrive menn, selv om kvinner også er i stand til å bli opphisset over å være i mannsuttrykk.

I 2010 bestemte Helsedirektoratet at transvestisme, inkludert fetisjistisk transvestisme, skulle bli tatt ut av det daværende klassifikasjonssystemet for medisinske og psykiske lidelser, ICD-10. Da det nye klassifikasjonssystemet ICD-11 ble lansert i 2019, var transvestisme heller ikke inkludert. Da dette ble vedtatt, hadde både fagfolk, aktivister og andre fra sivilsamfunnet argumentert for at seksuell lyst og glede ikke burde klassifiseres som en sykdom.

I den amerikanske psykiaterforeningens klassifikasjonssystem for psykiske lidelser, DSM-5, er fetisjistisk transvestisme fortsatt en diagnose. Det presiseres imidlertid at det ikke er nok at en person blir seksuelt opphisset av å ikle seg et annet kjønnsuttrykk: denne seksuelle tiltrekningen må også føre til et ubehag for personen og sosial funksjonsnedsettelse. DSM-5 er for det meste kun i bruk i nordamerikanske land og ikke i Norge.

Begrepshistorikk

Begrepets vide betydning kan muligens henge sammen med at det har blitt brukt i ulike sammenhenger fra tidlig av. Den tyske legen og sexologen Magnus Hirschfeld var en av de første til å bruke begrepet. Opprinnelig brukte Hirschfeldt betegnelsen transvestitt for å beskrive personer som på ulike måter likte å å leke med det motsatte kjønnsuttrykk. Senere skilte derimot Hirschfeldt ut begrepet transseksualisme for å beskrive personer som mer eller mindre permanent lever som det motsatte kjønn.

Utover 1900-tallet ble transvestisme ofte brukt som identitet blant heterofile menn som helt eller delvis levde i kvinnelig kjønnsuttrykk. I dag brukes gjerne i stedet begrepet transperson som et samlebegrep for personer som på ulike måter beveger seg bort fra sitt fødselskjønn.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Almås, E. og E. E. Pirelli Benestad (2006), Sexologi i praksis. Oslo: Universitetsforlaget
  • Odd Reiersøl (2008), Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10, fagessay i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol. 45, nummer 6, side 754-756.
  • Commissioner for Human Rights, Council of Europe (2011): Discrimination on grounds of sexual orientation and gender identity in Europe. (2. Utgave). Strasbourg: Council of Europe Publishing
  • The World Professional Association for Transgender Health (2011), Standards of Care for the Health of Transsexual, Transgender, and Gender Nonconforming People (7th ed.). Minneapolis: WPATH
  • United Nations High Commissioner for Human Rights (2012), Born free and equal – Sexual orientation and gender identity in international human rights law. New York: United Nations.
  • Susan Stryker (2017), Transgender History, Seal University Press.
  • Ketil Slagstad (2021). The Political Nature of Sex – Transgender in the History of Medicine i tidsskriftet «New England Journal of Medicine», Vol. 384, nummer 11. DOI: 10.1056/NEJMms2029814.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg