Nye norske rådgivende retningslinjer for behandling av og assistanse til personer som opplever kjønnsinkongruens er under utarbeiding. Det er grunn til å tro at disse retningslinjene vil være preget av to prinsipper:
1. Behandling/assistanse skal foregå på laveste effektive omsorgsnivå (LEON prinsippet)
2. Det skal tilstrebes minste effektive dose. Det vil si at dersom personen bare trenger støtte til hormonbehandling, skal det ikke stilles krav om mer.
Hittil har en utredning på Rikshospitalet tatt ett til flere år, og bestått av to hovedfaser: Pasienten må i første fase fylle ut av skjemaer og personlighetstester, og legene gir deretter en foreløpig diagnose.
Andre fase innebærer kliniske vurderinger, og oppfølging av pasienten mens en går gjennom såkalt «Real Life Test» (RLT), det vil si at en lever i sitt foretrukne kjønn, og får prøvd ut hvordan det kjennes å uttrykke seg som den kvinnen/mannen en identifiserer seg som.
Det er krevende: i Real Life Testen er identitetspapirene (pass, bankkort med mer) ikke i samsvar med ens kjønnsuttrykk. En må fortelle sine nære (og eventuelt kolleger/medstudenter/naboer og andre) at en ønsker å leve som et annet kjønn og de fleste møter både positive og negative responser. Omverden kan bli forvirret, føle seg lurt, noen opptrer truende, sjikanerende eller diskriminerende, mens mange andre tar godt i mot og viser stor forståelse.
I Real Life Testen starter gjerne også hormonbehandlingen slik at kroppen gradvis får trekk av det ønskede kjønn, og en går gjennom en slags ny pubertet. Etter testen, på ett til to år, har teamet på Rikshospitalet tatt den endelige beslutningen om en får diagnosen transseksualisme, og om det er medisinsk forsvarlig med justering av kjønnsorganene dersom det er ønsket. I de nye retningslinjene forventes det rom for større selvbestemmelse fra klientenes side.
Hormoner må tas hele livet for å sikre at kroppen opprettholder ønsket hormonbalanse. Kirurgiske inngrep kan omfatte alt fra reduksjon av adamseple eller fettsuging av hofter til ombygging av kjønnsorganer. Jo mer omfattende inngrepene er, jo større sjanse for komplikasjoner og behov for senere justeringer.
Mange som har gjennomført kjønnsbekreftende behandling, oppfatter seg selv som den kvinnen eller mannen de alltid har opplevd seg å være, og forventer at omverden behandler dem slik. Mange «forlater» da «trans-verden» og ønsker å leve som kvinner og menn. Andre er åpen om sin transhistorie og ønsker å hjelpe andre som opplever usikkerhet rundt sin kjønnsidentitet. Noen blir politisk aktive i trans-organisasjoner.
Store medisinske leksikon
Kommentarer (1)
skrev Tarald Stein
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.