Hjerne. Lillehjernen (cerebellum). Utfra den kunnskap vi har om hjernen og dens nervestrukturer, vet vi at lillehjernen, som ligger under storhjernen og bak hjernestammen, regulerer tallrike nervøse aktiviteter i organismen. Den kontrollerer blant annet likevekten, musklenes tonus og koordinasjonen av de vilkårlige bevegelsene. Tegningen viser lillehjernen bakfra, samt gjennomskåret i nivå med den øvre lillehjernestilken.
Hjerne. Snitt gjennom hjernen som viser innsiden av høyre hjernehalvdel.
Lillehjernen er den delen av hjernen som ligger bak og under bakhodelappen av storhjernen, i vinkelen mellom denne og den forlengede marg (medulla oblongata). Lillehjernen er en spesielt viktig del av sentralnervesystemet når det gjelder balanseevnen og koordinasjon samt regulering av viljestyrte bevegelser, herunder innlæring av bevegelser.
Lillehjernen dekkes fullstendig av storhjernen, som den er adskilt fra gjennom hjernehinneutløperen tentorium cerebelli. Den ligger umiddelbart bak fjerde ventrikkel, og fyller bakre skallegrop. Den består av to halvkuleformede sider eller hemisfærer (hemispheria cerebelli) som henger sammen i en midtre, litt forhøyet vertikal del (vermis).
Overflaten er karakteristisk ved sine smale, nesten horisontale vindinger (folia cerebelli), adskilt ved furer (fissurae cerebelli). Dypere furer deler lillehjernen i en øvre, en midtre og en nedre lapp (lobus rostralis, medius & caudalis).
Lillehjernehalvdelene kontrollerer signaler fra den motoriske hjernebarken (gyrus precentralis). Vermis kontrollerer signaler fra ledd og muskler.
Bildet viser et sagittalsnitt gjennom lillehjernen. I snittflaten ser det ut som et tre, av antomer ofte kalt 'livets tre', arbor vitae. Nederst til venstre er deler av hjernestammen.
I et snitt gjennom lillehjernen ser vi at den, på samme måte som storhjernen, består av bark (cortex cerebelli) og marg (corpus medullare). Den hvite margstrukturen folder seg og ser ut som relieffet av et tre; den ble av de gamle anatomene derfor kalt arbor vitae ('livets tre'). I vermis-området flyter de to strukturene utydelig over i hverandre.
Lillehjernemargen har tre par kjerner og består delvis av assosiasjonsfibre (fibrae arcuatae) som går bueformet fra vinding til vinding, delvis av projeksjonsfibre som forbinder lillehjernen med ryggmargen eller deler av storhjernen. Margen forbinder seg med de sentrale delene av hjernen ved de såkalte lillehjernestilkene (pedunculi cerebellares):
Lillehjernebarken består mikroskopisk av tre lag:
De store Purkinje-cellene sender aksoner ut fra barken, mens korncellelagets mange aksoner går opp i molekyllaget, hvor fibrene deler seg T-formet og fortsetter parallelt med vindingenes lengderetning.
Siden lillehjernen er av så stor betydning for vår koordinasjonsevne for sammensatte og viljestyrte bevegelser, vil skader på lillehjernen kunne gi balanseforstyrrelser og endringer i muskelspenning. Lillehjernen kan skades av for eksempel svulster, blødninger og betennelser. Ved skade på lillehjernen mister man evnen til raske, sikre og målrettede bevegelser med nøyaktig tilpasset muskelkraft. Istedenfor oppstår rykkende (ataktiske) bevegelser, ofte med ufrivillig skjelving, og usikker gang.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.