ataksi

Artikkelstart

Ataksi brukes i medisin både om et nevrologisk sykdomstegn og om en sykdomsgruppe som skyldes skade eller sykdom på lillehjernen og/eller dens forbindelser.

Faktaboks

Uttale
ataksˈi
Etymologi
av gresk a-, ‘uten’, og gresk taksis, ‘orden’

Ataksi gir forstyrrelser av muskelsamarbeidet i sammensatte bevegelser. Bevegelsene blir hakkete og rotete eller ukoordinerte. Pasienter med ataksi får problemer med nøyaktige bevegelser og beskriver seg ofte som ustøe, klønete eller at de skjelver. Ataksi kan ramme hele eller deler av motorikken.

Ataksi er et sykdomstegn ved forskjellige sykdommer i lillehjernen (cerebellar ataksi), og ved lidelser i de nervestrengene som via ryggmargen fører impulser fra musklene til lillehjernen (sensorisk ataksi). Ved sensorisk ataksi forteller ofte pasientene at de blir mye verre av sine symptomer i mørket.

Vanlige årsaker til ataksi er multippel sklerose (MS), polynevropati og cerebral parese (CP). Ataksi kan også være et symptom ved hjerneslag og det finnes også arvelige former som gir ataksi, disse kalles arvelige ataksier.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg