Respirasjonssvikt er redusert innhold av oksygen i blodet (hypoksemi) som følge av svikt i respirasjonsapparatets evne til å tilføre blodet oksygen. Hvis hypoksemien ikke er ledsaget av for høyt nivå av karbondioksid i blodet, betegnes tilstanden respirasjonssvikt type I. Hvis hypoksemien ledsages av for høyt nivå av karbondioksid i blodet (hyperkapni) betegnes tilstanden som respirasjonssvikt type II.
respirasjonssvikt
Årsaker
Respirasjonssvikt kan være forårsaket av sykdommer i luftveiene, som kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), eller av sykdommer i lungevevet, som lungefibrose. I tillegg kan den mangelfulle gassutvekslingen være forårsaket av tilstander som affiserer den nervøse reguleringen av respirasjonen. Eksempler på dette er hjerneskader, skader i ryggmargen, eller i perifere nerver. Sykdommer som affiserer respirasjonsmuskulaturen eller skjelettet i brystkassen kan også føre til respirasjonssvikt.
Diagnose
Respirasjonssvikt diagnostiseres ved at man måler innholdet av oksygen og karbondioksid i arterielt blod. Grensene for å benytte begrepet respirasjonssvikt settes gjerne ved oksygentensjon (oksygentrykk) under 8 kPa og karbondioksidtensjon over 6 kPa, se også oksygentrykk i blod.
Behandling
Behandlingen vil i første rekke rette seg mot grunnsykdommen som fører til respirasjonssvikten. Hvis denne tilstanden er optimalt behandlet eller ikke lar seg behandle, kan det være aktuelt med oksygentilførsel eller bruk av mekanisk ventilasjonsstøtte, respirator (pustemaskin). Valg av behandling vil være helt avhengig av grunnsykdommens karakter.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.