kols (kronisk obstruktiv lungesykdom)

Anslagsvis 5–7 prosent av Norges voksne befolkning har kols. Forekomsten tiltar med økende alder. I og med at røyking er den viktigste årsaken til utvikling av kols, håper man at reduksjonen i antall røykere vil føre til at forekomsten av kols etter hvert vil avta.

I de aller fleste tilfeller er årsaken til kols mangeårig røyking. Sykdommen forverres raskere hos pasienter som fortsetter å røyke enn hos dem som slutter. Andre årsaker til kols kan være forurensning i arbeidsmiljøet eller medfødt tendens til emfysemutvikling (se α ₁ -antitrypsinmangel).

Pasienter med kols vil være plaget av tung pust ved fysiske anstrengelser. Tungpusten kommer ofte etter flere år med hoste og økt slimproduksjon (kronisk bronkitt). Plagene forverres i forbindelse med luftveisinfeksjoner, og svært mange pasienter angir at kulde, rått vær og sterke lukter også gjør det tyngre å puste. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, vil noen også bli plaget av tung pust i hvile.

Diagnosen kols stilles ved hjelp av lungefunksjonsprøver (spirometri), og en pasient med kols har redusert luftstrømshastighet ved utpust. Inhalasjon av legemidler vil i beskjeden grad bedre resultatet av lungefunksjonsprøvene. En pasient med astma vil også ha redusert lungefunksjon i dårlige perioder, men astmatikeren vil kunne øke luftstrømshastigheten i mye større grad, enten spontant (det vil si i gode perioder), eller ved hjelp av legemidler.

I behandlingen av kols bruker man primært inhalasjonsmedisiner som skal utvide bronkiene (bronkodilatatorer), selv om effektene av slike legemidler er relativt beskjeden. Effekten av legemidlene kan prøves ut ved at man gjør lungefunksjonsmålinger før og etter legemiddelinhalasjon.

I tillegg til bronkodilatatorer, kan man forsøke behandling med inhalasjon av kortisonlignende preparater (glukokortikoider) hos kolspasienter med betydelig redusert lungefunksjon. Ved akutte forverrelser av sykdommen, gis glukokortikoider som tabletter. Enkelte pasienter med langtkommen kols med respirasjonssvikt (lavt oksygeninnhold i blodet), får oksygentilførsel i hjemmet. Pasienter som innlegges på sykehus med alvorlig respirasjonssvikt, behandles ofte med overtrykksventilasjon på maske. Av og til er tilstanden så alvorlig at pasienten må legges i narkose og få respiratorbehandling.

Hos utvalgte pasienter med svært alvorlig kols, kan det være aktuelt med lungetransplantasjon. Hos enkelte pasienter med emfysem, har man også satt inn små ventiler i bronkiene som forsyner de delene av lungen der emfysemforandringene er mest uttalt.

• lungene
• lungesykdommer
• bronkitt
• emfysem
• astma

• Pasientbrosjyre om KOLS fra Helsebiblioteket.no