oksygentrykk i blod

Oksygentrykk i blod, gasstrykket av oksygen (PO₂) i blod, dvs. det oksygenet som er fysikalsk oppløst i blod (fri gass i væske, i motsetning til det oksygenet som er bundet til hemoglobin). Gasstrykket av oksygen i blodet er drivkraften i transporten av oksygen fra blod til celler. Oksygentrykket måles ved hjelp av et blodgassapparat (se også blodgasser), og angis i enhetene kPa (kilopascal) i Nord-Europa og i torr (Torricelli) eller mmHg (millimeter kvikksølv) i USA og mange andre land. 1 kPa = ca. 7,5 torr = ca. 7,5 mmHg.

Oksygentrykk i blod brukes ofte om oksygentrykket i arterieblod (P_aO₂, normalt 13,3 kPa). Oksygentrykket i arterieblod hos lungefriske bestemmes av partialtrykket av oksygen i innåndingsluften (varierer bl.a. med prosent O₂ i innåndingsluften og barometertrykk) og partialtrykket (P) av karbondioksid (PCO₂) og vanndamp (H₂O) i alveolene (varierer med ventilasjonens dybde og frekvens, og kroppstemperaturen). Ved sykelige forandringer i lungene (f.eks. akutt lungesvikt, lungesvikt, lungeshunt) kan oksygentrykket i blodet synke dramatisk (se også oksygenmetning).

Under passasjen gjennom kroppens organer avgir blodet hele tiden oksygen, slik at blod tatt fra forskjellige steder i sirkulasjonen kan ha forskjellig oksygentrykk. Oksygentrykket i arterieblod er vesentlig høyere enn oksygentrykket i veneblodet (v) som vender tilbake til høyre hjertekammer (P_vO₂, normalt 5,3 kPa). Når oksygenforsyningen til kroppen nedsettes mens oksygenbehovet er uforandret, vil P_vO₂ synke. Det vil oppstå oksygenmangel i vevet hvis sykdomstilstander reduserer oksygenforsyningen så kraftig at oksygentrykket i blodet under passasjen gjennom et vevsområde synker under ca. 2,7 kPa (f.eks. alvorlig anemi, sjokk).