«Sikre perioder» er en prevensjonsmetode som går ut på å identifisere tidspunkt for eggløsningen for å unngå samleie i de dagene befruktning mest sannsynlig kan finne sted. Dette kalles også «naturlig prevensjon» eller «fruktbarhetsovervåkning».
Den amerikanske gynekologforeningen angir at metodene samlet sett medfører graviditet i om lag 15 prosent av tilfellene når den brukes i ett års tid. Det er også vanskelig å måle hvor sikre disse metodene er, og per i dag har vi ikke gode nok studier til å endelig konkludere med en Pearl indeks for disse metodene. Det krever også at brukerne må overvåke sin egen syklus og følge opp i stor grad for å hindre graviditet, noe som gir større risiko for brukerfeil.
«Naturlige» prevensjonsmetoder kan passe godt for personer eller par som ønsker å regulere intervallet mellom graviditeter, og der paret har diskutert risikoen for graviditet. Det anbefales ikke «naturlige» prevensjonsmetoder til de som absolutt ikke vil bli gravide, da de har relativt dårlig sikkerhet mot graviditet sammenliknet med kobberspiral og hormonbaserte prevensjonsmidler. «Naturlige» prevensjonsmetoder kan være vanskelig å lære seg, krever at man overvåker endringer i utflod og temperatur, samt holder nøye oversikt over sin syklus. Sykdom, stress og reise kan gjøre syklusen uregelmessig, og dermed metoden mindre sikker. Ved bruk av temperaturmetoden må man måle temperatur på samme tidspunkt før man står opp, og den er usikker ved feber og hvis det er store forskjeller på når man står opp og legger seg.
Egget kan bare befruktes på selve eggløsningsdagen, men fordi sædceller kan overleve i livmoren i 5-7 dager, kan man altså bli gravid selv om man ikke har samleie akkurat den dagen man har eggløsning. En eggløsning kan også fremprovoseres av et samleie. Når sikre perioder brukes, er det vanlig å unngå samleie seks dager før og tre dager etter antatt eggløsning, for sikkerhets skyld.
Man kan bruke flere forskjellige metoder; kalendermetoden eller symptombaserte metoder. Best beskyttelse får man ved å kombinere disse metodene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.